Bjarne Bare til Belfast og Venezia

Bjarne Bare deltar i utstillingen 24 Photo Books i Dublin.

Bjarne Bare deltar i utstillingen 24 Photo Books i Dublin.

Kunstner, gallerist og eks-student ved fotoskolen Oslo Fotokunstskole Bjarne Bare er for øyeblikket med i utstillingen 24 Photo Books i Belfast. Bares bidrag i utstillingen er boken Hose Variations som han publiserte i 2011 på sitt eget forlag Cornerkiosk Press. Vi har tatt en prat med Bare som er i ferd med å pakke kofferten for et OCA-residency i Venezia om Hose Variations, fotobøker og hans kommende prosjekter.

Først og fremst, hva holder du på med om dagen?
I det siste har det vært mye forskjellig, men jeg har privilegiet av å kunne fylle hverdagen med prosjekter som alle er kunstrelaterte. De siste dagene har jeg arbeidet med en ny bok av Marthe Elise Stramrud som vi håper å slippe en gang i sommer på Cornerkiosk press samt en utstilling med hennes nye arbeider på MELK i slutten av mai. Jeg arbeider også med Fotogalleriet og Objektiv om et felles seminar i Paris i November, samt arbeid med Fondet for Kunst og designstudenter ved Kunsthøgskolen i Oslo for en ny atelierordning på Kunstnernes Hus for avgangsstudenter fra Kunstakademiet i Oslo. Midt i alt dette pakker jeg kofferten og planlegger mitt kommende residency-opphold i Venezia og skisserer ideer til arbeider jeg ønsker å realisere. Gjennom MELK og Cornerkiosk, vil vi også delta på bokmesser i Danmark, Italia og England denne våren og jeg forsøker å få kabalen til å gå opp.

Hose Variations

Hose Variations

Gratulerer med OCA-residency i Venezia i vår, har du planer for hva du skal benytte muligheten til?
Takk! Jeg ser virkelig frem til å få muligheten til å tilbringe tre måneder i en by som Venezia. Det er utrolig bra at OCA har slike ordninger som gjør at norske kunstnere får muligheten til å tilbringe perioder av sitt liv i andre byer og miljøer. Jeg har tidligere reist en del, og vært borte i tre-måneders perioder i byer som Cairo, Tokyo og Buenos Aires og ser på et slikt tidsrom som ideelt for å utvikle et prosjekt. Siden min avgang fra Kunstakademiet i Oslo i mai 2013, har jeg arbeidet med et prosjekt som visuelt og tematisk er knyttet opp mot havet, hvorav kjernen i tematikken ligger i hvorledes fortellinger fra sjømenn er løst basert på faktiske hendelser, og hvor fokus ligger på en god historie, fremfor en søken etter sannhet. Jeg ser paralleller til kunst og fotografi, hvor man i et kunstprosjekt kan arbeide nærmest som en forsker opp mot faktiske hendelser, men står fritt til å vri og vende på fakta. Det er en fantastisk frihet kunsten innehar.

Viste du at «Hose Variations» skulle bli en bok da du gikk i gang med prosjektet?
Da jeg først fikk ideen, var boken som medium et mål med en gang. Dog var det en nær tilfeldighet at prosjektet utviklet seg i retning av hageslanger. Jeg hadde i en periode vært fascinert av ideen om repetisjon og kjedelige bilder, brytning med klassisk kunstfoto og lignende, og her spesielt arbeidene til gutta i LA på 60-tallet som f.eks. Ed Ruscha og John Baldessari. Jeg hadde en bilde av en hageslange fra Buenos Aires i arkivet, tatt i 2009, og var opphengt av dette motivet i lengre tid da jeg ikke helt klarte å sette fingeren på nøyaktig hvorfor dette bildet fungerte som et bilde. Etter noen samtaler kom jeg frem til at det var det abstrakte ved bildet som fungerte – form, farge etc., men at det i tillegg innehar et potensiale mot en lett antropologisk tilnærming. Jeg ville dra dette i en mer konseptuell retning og Ed Ruscha’s tilnærming til motivet i hans fotobøker føltes som en naturlig retning. Jeg reiste da blant annet til Los Angeles for å finne hageslanger og for å se hvordan en serie slanger kunne fungere i en bok. Slangene fungerte også som en bro mellom mine tidligere dokumentariske bilder og mine nyere arbeider som innehar en mer konseptuell tilnærming til mediet. En slags parodi på dokumentarfotografen om du vil.

Bjarne Bare - Hose study, Buenos Aires, 2009

Bjarne Bare – Hose study, Buenos Aires, 2009

Ditt eget forlag Cornerkiosk Press står bak boken. Hva er utfordringene ved å produsere og distribuere en bok selv?
Da jeg skulle gi ut boken hadde jeg i en tid vært i kontakt med unge kunstnere i Sverige og London som ga ut små enkle bøker, og så at det var mangel på lignende initiativer i Norge. Jeg tenkte da at det ville være naturlig å knytte dette opp mot MELK og med dette arbeide for bedre ordninger for distribusjon og oppmerksomhet rundt norske utgivelser. Den beste måten å lære på er å bruke seg selv, så jeg opprettet forlaget for å gi ut min egen bok og bruke denne som prøvekanin. Den har senere vært vist på messer og fotobokutstillinger i Tokyo, Wien, Malmö, London, København, Paris etc. samt blitt distribuert i Europa, USA og Japan. Utfordringen med å publisere selv, er at man må legge ned mye tid i promotering av eget arbeid, i motsetning til et større forlag som kanskje kan ta den jobben for deg. Fordelen er at du selv kommer i kontakt med bokhandlere og lignende over hele verden og kan bestemme sluttproduktet 100%.

Det er få forlag i Norge som spesialiserer seg på kunstbøker. Vil du anbefale «self-publishing» til unge kunstnere med bokprosjekter?
I Norge er det slik jeg ser det nærmest eneste alternativ. Det eksisterer enkelte små forlag som gjør en god jobb men de fokuserer muligens på mer etablerte kunstnere og mer solide utgivelser. Fremfor å vente på støtte til en stor hardcover, kan det være en god øvelse å gi ut samt å finansiere noen mindre publikasjoner selv for å komme i gang. Det er alltid bedre å hoppe inn til ulvene, fremfor å sitte på gjerdet.

Oppslag fra Hose Variations.

Oppslag fra Hose Variations.

Hva er ditt forhold til fotobøker?
Fotobøker gir en unik anledning til å bli kjent med et kunstnerskap som, om boken er vellykket, kan gi en opplevelse tilnærmet en utstilling. Fordelen er at du kan putte den i bokhylla, og ta den frem når du vil. Det er også et forholdsvis demokratisk medium da bøker er relativt rimelige og at man med dette kan bygge opp en samling av bøker til tross for slank lommebok.

Hva er din fotobokfavoritt?
Det er vanskelig å velge en favoritt, men det er noen bøker som har overrasket meg de siste årene. En av dem er John Gossage – The Pond. Jeg er svak for bøker uten narrativ.

Kommer det flere bøker fra deg i årene som kommer?
Jeg arbeider med en ny bok i disse dager, og tenker at 2015 kanskje er et bra år for en utgivelse.

Oppslag fra Hose Variations.

Oppslag fra Hose Variations.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s