Stillferdig vårtegn

grgeg

I årets Vårutstilling har juryen valgt å fremheve syv kunstnere og deres prosjekter. Foto: Fotogalleriet

Et sikkert tegn på at våren er i anmarsj er den årlige VårutstillingenFotogalleriet. Vi har fått Erling Moestue Bugge, kunstkritiker og lærer i kunsthistorie ved Oslo Fotokunstskole til å gå årets utstilling etter i sømmene:

Vårutstillingen viser ”dagsaktuelle tendenser i norsk kamerabasert kunst” og arrangeres i år for 33. gang i regi av Forbundet frie Fotografer og Fotogalleriet. Deltagende kunstnere i år er Morten Andersen, Line Bøhmer Løkken, Vilde Salhus Røed, Saman Kamyab, Sandra Vaka Olsen, Ole Hagen og Kristine Øksendal.

I følge juryen har de sett på syv ”distinkte posisjoner, ikke et stort antall kunstnere fra feltet eller utelukkende fokusere på unge kunstnere i etableringsfasen. I stedet kan utstillingen åpne opp for en dialog mellom verkene og fremheve spesifikke kunstneriske posisjoner.” At FFF også fyller 40 år i 2014, kan ha hatt sitt å si for utvalget, for både Morten Andersen og Line Bøhmer Løkken har deltatt jevnlig siden slutten av åttitallet og representerer slik en slags kontinuitet i en variert, men kanskje litt smålåten utstilling totalt sett.

GEWAGAWERGA

Sandra Vaka Olsen har tegnet med UV-beskyttende solkrem på fotografiets lysømfindtlige overflate i serien Sunscreenspill. Foto: Fotogalleriet

Men ”kamerabasert kunst” har alltid skydd unna støyen i det visuelle, slik Eugene Atget eller August Sanders fotografier også må ha blitt til i et særegent unntak av konsentrert, mediterende stillhet. Larmene digitalisering og omgjøringen av subjektet til kommersielle innholdsformler ser ut til å ha gjort fysisk tilbaketrekning til en foretrukket strategi for noen de siste årene. Ofte resulterer dette i material og objektorienterte, lekent abstrakte arbeider som unngår politikk eller noen form for sosial påpekning.

FEAFAW

Morten Andersens bok Untitled. Cities på bordet og Vilde Salhus Røed Prøvestriper i bakgrunnen. Foto: Fotogalleriet

Sandra Vaka Olsen har tegnet med UV-beskyttende solkrem på fotografiets lysømfintlige overflate i Sunscreenspill, i en lek med fotografiet som indeksikalt spor i mørkerommet. Vilde Salhus Røeds Prøvestriper er opprinnelig fargeprøver i Magenta eller Cyan som har mistet sin opprinnelige, praktiske oppgave for heller å bli en åpen, abstrakt skala, et tonespråk av farger i overgangen mellom lys og mørke.

FEWAFA

Kristine Øksnedals video Sonate viser en kvinne og en mann levendegjort som maleriets dynamiske komponenter. Foto: Fotogalleriet

Sammen med Kristine Øksendal og Ole Hagens performative videoarbeider, står dette i klar kontrast til en mer dokumentarisk praksis hos Morten Andersen, Line Bøhmer Løkken og Saman Kamyab. Alle tre ser ut til å rapportere fra en urban mening mer fragmentert og uklar en noen gang. Bøhmer Løkken viser 4-5 lovende eksempler fra et prosjekt om Tøyensenteret, et sted hvor løfte om forenklet handel i bilfri, luftig omgivelse vel aldri ble innfridd. Senterets brutalistiske arkitektur og maskinelle orden fremstår som ruiner over det moderne, men overlatt til seg selv kan det også være et sted der uforutsigbare, åpne former danner seg.

FESFAEF

Line Bøhmer Løkken viser et utdrag bilder fra sitt nye prosjekt fra Tøyen. Foto: Fotogalleriet

Kamyabs Untiteled, Strap, Plant 1-7 er syv nærbilder av kaktusplanter bundet fast som dekorativ pryd i en by et eller annet sted i Mexico, Egypt eller Marokko. Det er gjort en solid jobb for å på samme tid å beskytte og kontrollere den potensielt farlige planten.  Dette resulterer i en komposisjon av gummiremmer og papp-puter som gir det hele karakter av å være involuntary sculptures, eller strukturer som ubevisst signaliserer subliminale tilstander i dypet av et samfunn. I dette tilfelle alluderes det til kontrollsamfunn og kuet frihet; de små papp-putene beskytter mot hard ”virkelighet” på den ene siden, mens de uendelig fleksible men også brutalt sterke gummiremmene skjærer seg lenger og lenger inn i plantekjøttet på den andre, go figure.

GRGAGA

Saman Kamyabs Untitled, Strap, Plant 1-7. Foto: Fotogalleriet

Fotoboken Untiteled. Cities er Morten Andersen i kjent, og om mulig enda mer brutal stil, i et urbant landskap helt utenfor kjente estetiske meningsrammer. I obskure forsteder ingen har hørt om fremstår virkeligheten som et paradoksalt, absurd teater. I en skitten fransk Banlieue gestikulerer beduinske innvandrere under kryptiske gateskilt og en ukjent viking-fantasy-filmplakat. Fra et bilde ved siden av et mørkt og tomt trailerstyrhus lokker en kvinne med løfte om evig nytelse. En ørn skuler såret og ond utover en forsøplet og forlatt lekeplass.

FEAWF

Morten Andersens bidrag til utstillingen er boken Untitled. Cities. Foto: Fotogalleriet

Herfra er det veldig langt til Kristine Øksendals videoarbeid Sonate, en ”dansestudie” av maleriet som opp mot brutaliteten i Andersens sosialrealisme nesten kan virke som en stilisert, maniert flukt. Vi ser en kvinne og mann levendegjort som maleriets dynamiske komponenter, de er iført papir eller lerretsklær, og vi hører svisje og skrapelyder, treverk løftes og slippes, rammen tar form, papir rives opp, organiseres og faller til ro. Kroppen virker enten stumt sluttet eller aktivisert mot et mer åpent rom.

GRAG

Ole Hagen ble med videoverket The Origin of the Universe mottaker av årets fotokunstpris fra Bildende Kunstneres Hjelpefond. Foto: Fotogalleriet

Ole Hagens The Origin of the Universe som vant BKH’s fotopris i år, er også en slik kroppslig iscenesettelse, en subjektivering kan man si, av objektive fenomener – et objekt som subjekt. Hvis det finnes et subjekt utenfor ”larmen” i det digitale og kommersielle, eller utenfor Andersens brutale virkelighet, identifiserer det seg med objektet: subjektet ”blir” maleriet hos Øksendal, hos Hagen kosmisk materie, en merkelig Gud eller en ”første beveger”. Det kan se ut som en tøvete, til og med passiv, reaksjon, særlig når aktivisering mot en del viktigere saker burde stå på en felles agenda.  But never mind, there it is, kunstens veier er uransakelige.

Line Bøhmer Løkken - TS318.

Line Bøhmer Løkken – TS318.

 

Sandra Vaka Olsen, Sunscreenpill, 2013.

Sandra Vaka Olsen, Sunscreenpill, 2013.

 

Saman Kamyab, Untitled Strap, Plant #5, 2013.

Saman Kamyab, Untitled Strap, Plant #5, 2013.

 

Advertisements

One thought on “Stillferdig vårtegn

  1. Tilbaketråkk: – Fotokunstscenen er overpretensiøs og drepende kjedelig | Oslo Fotokunstskoles blogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s