Fotografiske blikk mot verdensrommet

 

Det aller første publiserte bildet som viser jorden sett fra en romfarkost i nærheten av månen, fotografert i august 1966.

Det aller første publiserte bildet som viser jorden sett fra en romfarkost i nærheten av månen, fotografert i august 1966.

Sommerens utstilling på Preus Museum viser hvordan kameralinser er blitt pekt mot nattehimmelen helt fra fotografiets spede begynnelse opp til i dag. Vi har snakket med kurator Hanne Holm-Johnsen om utstillingen The History of Space Photography.

Helt siden det fotografiske mediets fødsel i 1839 har fotografer rettet kamera mot nattehimmelen. Hva er det som er så fascinerende med nettopp romfotografi?
Det er jo mye man kunne skrive om dette, menneskets plass i universet, fascinasjonen over det som er over oss og uforståelig og mye annet, men for Preus museum handler dette om en type forskningsfotografi som har eksistert lenge. Da Daguerre kom med sin oppfinnelse til Arago i det franske vitenskapsakademiet på slutten av 1838 hadde han forsøkt å fotografere månen, men bare fått et skimmer. Hans samtid var veldig opptatt av astronomi. For Arago ble dette et sterkt argument for å få kollegene interessert i oppfinnelsen og en av de mest vektige argumenter for at den franske stat kjøpte oppfinnelsen og ga Daguerre en livrente. Allerede i 1840 ble de første daguerreotypiene tatt av planeter av bl.a. amerikanere. I England fotograferte Sir John Herschell sitt teleskop allerede i 1839 med Fox Talbots oppfinnelse. I årene etter har vår kunnskap om verdensrommet vokst til vi i dag ikke bare kan forske på verdensrommet, planetene og stjernene, men også snu kamera i verdensrommet på oss selv. Det gjør at vi får kunnskap om geologi, havene og kanskje først og fremst jordens vegetasjon og hvordan miljøet forandrer seg.
Siden Preus museum hovedsakelig tidligere har fokusert på fotografiet som kunst og dokumentasjon av verden er det på tide at vi også ser på andre typer fotografi og hvilke betydning det har hatt for fremveksten av forståelsen av andre områder. Astrofotografi er altså et slikt felt. Kanskje spesielt interessant siden det både drives høyt spesialisert og på amatørplan.

Helixtåken ligger 700 lysår fra jorden og er et yndet subjekt for astrofotografer. Dette bildet er laget av Hubble-teleskopet i 2007.

Helixtåken ligger 700 lysår fra jorden og er et yndet subjekt for astrofotografer. Dette bildet er laget av Hubble-teleskopet i 2007.

I utstillingen vises noen av de aller viktigste vitenskapelig fotografiene unnfanget under forskning på verdensrommet. Har fotografiene i utstillingen i hovedsak appell for publikum med en særlig interesse for verdensrommet eller innehar de også kunstnerisk kvaliteter som strekker seg forbi å være vitenskapelig dokumentasjon?
Jeg vil håpe begge deler. Det vil sikkert komme publikum som først og fremst er opptatt av motivene – stjernetåker, planeter osv. Men det er ikke å komme bort fra at mange av bildene er utrolig vakre. Siden mange av bildene har kunstige farger, dvs. lagt til digitalt tilpasset bølgelengder, røntgenstråler og liknende som vi ikke kan se med våre øyne. Slik er det kanskje i noen tilfeller at fotografen/dataingeniøren/kameraet skaper bilder som ikke ser slik ut i virkeligheten, siden det opprinnelig er mørkt. Det er flere bilder der jeg kan gjenkjenne abstrakt maleri – fargeeksplosjoner à la Kandinsky eller Asger Jorn.

Astronom David Gill fotograferte denne kometen fra Cape Town i 1882 med assistanse fra en lokal fotograf utstyrt med et portrettobjektiv. Sammen laget de noen av verdens aller første fotografier av kometer.

Astronom David Gill fotograferte denne kometen fra Cape Town i 1882 med assistanse fra en lokal fotograf utstyrt med et portrettobjektiv. Sammen laget de noen av verdens aller første fotografier av kometer.

Utstillingen sporer utviklingen av astronomisk fotografi fra fotografiets tidlige dager til nå, ved blant annet å
vise astrofotopionér John W. Drapers svart-hvitt daguerrotypier av månen fra 1840 til iøynefallende bilder fra Hubble teleskopet og nokså ferske fotografier fra Nasas fjernstyrte romsonde Curiosity på Mars. Hvordan har astrofotografiet endret seg fra 1840 til i dag?
Først og fremst handler det vel om fargen og selvfølgelig er utstyret blitt mer sofistikert (Hubble). Men viktig er jo å tenke på at mye av dette fotografiet er ikke åndsverk tatt av mennesker, men av maskiner – selv om de blir styrt. Dette er først og fremst fotografier som handler om nyvinninger og kunnskap om verden. For fagfolk er dette bilder som er utgangspunkt for utregninger og forståelse som sikkert går langt over hodet på de fleste. For andre – som meg som kunsthistoriker – har de også en estetisk dimensjon som noen ganger tar pusten fra en. Noen vil sikkert nesten se noe «religiøst» i bildene.

Selfie laget av den fjernstyrte romsonden Curiosity på Mars i 2012.

Selfie laget av den fjernstyrte romsonden Curiosity på Mars i 2012.

I tillegg til bilder av verdensrommet sett fra jorden viser utstillingen også bilder av jorden sett fra verdensrommet, blant annet fotografier som viser resultatet av massiv hogst av regnskogen i Amazonas og omfattende oljelekkasjer i Mexicogulfen. Har utstillingen en miljøpolitisk slagside?
Utstillingen har helt klart et miljøpolitisk budskap. Jay Belloli, som har kuratert utstillingen har sikkert helt bevisst tatt med fotografier som sier noe om forandringene som skjer. Og han har valgt bilder fra hele verden: Amazonas, Island og Sydpolen når det gjelder snøsmelting, Japan etter Tsunamien og smog over Los Angeles. Når vi kan følge hvordan ting forandrer seg og kan koble dette med hva vi leser og erfarer vil utstillingen sikkert oppfattes som å ha en miljøpolitisk slagside.

Fotografi laget med NASAs Moon Minerology Mapper som kartlegger hvilke ulike materialene og stoffene i månens overflate. De blå feltene viser til registrering av vann, rød viser funn av jernholdig pyroksen og grønn viser infrarød stråling fra solen reflektert i månens overflate.

Fotografi laget med NASAs Moon Minerology Mapper som kartlegger hvilke ulike materialene og stoffene i månens overflate. De blå feltene viser til registrering av vann, rød viser funn av jernholdig pyroksen og grønn viser infrarød stråling fra solen reflektert i månens overflate.

Hva står ellers på programmet i år på Preus Museum?
Når denne utstillingen stenger 14. september vil det to uker senere (28.9) åpne to utstillinger: Toril Johannessen og Vilde Salhus Rød. De er begge billedkunstnere henter inspirasjon fra fotohistorien. Vi må heller ikke glemme Fotografiets dag, som i år er 24. august og står i 175 år jubileets tegn (fotografiet siden 1839). Det er Johanne Seines Svendsens portretter i kollodium våtplate teknikken som blir vist på muren ute. Inngang til arrangementene vil i år være gratis. Se for øvrig også museets hjemmeside.

I mai 2010 registrerte satelitten Terra dette bildet av oljelekkasjer fra British Petroleums Deepwater Horizon i Mississippi-deltaet.

I mai 2010 registrerte satelitten Terra dette bildet av oljelekkasjer fra British Petroleums Deepwater Horizon i Mississippi-deltaet.

Utstillingen er åpen i perioden 15.06.-14.09.
Utstillingen er kuratert av Jay Belloli for California International Arts Foundation i Los Angeles.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s