Strömholms Hiroshima under ett tak

Fra Christer Stömhols Hiroshima-suite som vises på Trafo Kunsthall.

Fra Christer Stömhols Hiroshima-suite som vises på Trafo Kunsthall.

– Strömholms Hiroshima-suite er et vitnesbyrd om menneskers grusomhet i krig på linje med Picassos Guernica, sier Knut Blomstrøm, daglig leder ved Trafo Kunsthall. Kommende helg er kanskje siste mulighet til å se den innflytelsesrike fotografen Christer Strömholms Hiroshima-suite samlet under ett tak i Norge. De 22 verkene som eies av en norske samler skal legges ut for salg. Vi har snakket med Trafo Kunsthalls daglige leder om utstillingen:

Hvem var Christer Strömholm?
Christer Strömholms betydning for svensk fotografi er betydelig. Inspirert av Cartier-Bresson, tok han bilder av marginaliserte grupper; transseksuelle i Paris på 1950-tallet og overlevende etter Hiroshima i 1960-årene. Han lanserte begreper som «det befintliga ljuset», «tagningsögonblicket» og «personligt ansvar». Jeg ser ham som en usentimental, men poetisk realist. Han har dessuten en spesiell livshistorie; han kjempet i to kriger – den finske vinterkrigen og med den norske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Han ble også «deres mann» i Stockholm under krigen. Jeg ser en sammenheng mellom livsvalgene hans og de modige og annerledes portrettene han tok, og måten det ble gjort på – rått og ærlig.

Fra Christer Stömhols Hiroshima-suite som vises på Trafo Kunsthall.

Fra Christer Stömhols Hiroshima-suite som vises på Trafo Kunsthall.

Christer Strömholm er kanskje mest kjent for sine nærgående portretter av transvestitter i etterkrigstidens Paris, men i utstillingen på Trafo Kunsthall viser dere noe ganske annet, nemlig 22 fotografier fra Strömholms Hiroshima-suite. Hva viser Strömholm i disse arbeidene?
– Vi viser en gruppe bilder som har tilhørt Lars og Karin Halls samling, som tidligere har vært vist i Liljevalchs og Camera Obscura. Verkene eies nå av en norsk samler, som skal selge dem. Trafo Kunsthall er stolt over å vise Strömholms portretter og situasjonsbilder som viser overlevende og etterlatte etter atombomben. De overlevende ble i Japan kalt hibakusha, «bombet menneske» – og nærmest utstøtt av samfunnet, som om det å overleve eller merkes av en atombombe var en skam. Strömholms Hiroshima-suite er et vitnesbyrd om menneskers grusomhet i krig på linje med Picassos Guernica. Hendelsene er nærmest glemt; kunsten holder minnet levende. Sammenstillingen, og i all beskjedenhet kurateringen, understreker en større kontekst enn det rene reportasjefotografiet. Strömholms bilder er forbløffende ujålete og presise.

Fra Christer Stömhols Hiroshima-suite som vises på Trafo Kunsthall.

Fra Christer Stömhols Hiroshima-suite som vises på Trafo Kunsthall.

I tillegg til å vise de brutale kroppslige sporene etter atombomben som drepte mellom 70.000 og 80.000 mennesker viser portrettene av barn i Hiroshima-suiten også en optimisme og en fremtidstro. Er denne humanistiske og empatiske tilnærmingen til sine subjekter typisk for Strömholm?
– Det vet jeg ikke nok om ham til å kunne bekrefte. Men jeg tror det er en representativ tilnærming til mennesket, individet, som går dypere enn det sentimentale, historiske. Det er ikke bilder av «japanere», men mennesker. Det er forbløffende hvor sterkt han klarer å formidle dette uten at det blir for store bokstaver. Kanskje dette viser en tro på at det levende livet er ukrenkelig, at det tross alt er mulig å reise seg. Og det må man i alle fall si at Japan som nasjon har gjort, for å ta dette konkrete eksempelet.

Fra Christer Stömhols Hiroshima-suite som vises på Trafo Kunsthall.

Fra Christer Stömhols Hiroshima-suite som vises på Trafo Kunsthall.

Christer Strömholm blir regnet som svensk fotografis «grand old man», ikke minst på grunn av perioden som rektor ved Fotoskolan i Stockholm hvor han satte sitt tydelige preg på kommende generasjoner med nordiske fotografer. Blant de som ofte blir nevnt blant Strömholms etterfølgere finner vi de to kjente svenske fotografene Anders Petersen og JH Engström, som begge har sitt utgangspunkt i en sterk subjektiv dokumentarfotografisk tradisjon. I Danmark videreførte fotografen Morten Bo Strömholms skolemodell da han startet forskolen Fatamorgana. Har Strömholms påvirkning vært svakere i Norge enn ellers i Norden?
– Det vet jeg ikke. Han har i alle fall hatt betydning for Tom Sandberg og Robert Meyer, som var elev av Strömholm. Kåre Kivijärvi var 20 år yngre enn Strömholm, men jeg mener begge to var innom Otto Steinert (lærer ved Folkwangschule für Gestaltung i Essen, Tyskland).

Fra Christer Stömhols Hiroshima-suite som vises på Trafo Kunsthall.

Fra Christer Stömhols Hiroshima-suite som vises på Trafo Kunsthall.

På hjemmesiden til Trafo skriver dere at bildene i Hiroshima-suiten dessverre er like aktuelle i dag som da de ble laget for mer enn 50 år siden. Hva er det ved fotografiene til Strömholm som gjør at de fremdeles oppleves som relevante?
– Fordi det myrdes sivile i stor stil i flere kriger og konflikter. Syria, Irak, Gaza. Ok, vi har lært at vi ikke skal bruke atombomben, men det stopper dessverre der. Sist søndag holdt professor Scott Gates fra PRIO foredrag med utgangspunkt i Strömholms bilder; Targeting Civilians in War – Hiroshima and today i Trafo Kunsthall. Sterkt og inspirerende. Vi finner det interessant å kunne ha en tverrfaglig kunstformidling, i dette tilfellet en fredsforsker som nærmet seg tema med samme nøkternhet som Strömholm. Fotohistorisk og estetisk står bildene solid plantet i kunsthistorien; vi synes det var passende denne gangen å belyse det fra en annen side.

Fra Christer Stömhols Hiroshima-suite som vises på Trafo Kunsthall.

Fra Christer Stömhols Hiroshima-suite som vises på Trafo Kunsthall.

Fra Christer Stömhols Hiroshima-suite som vises på Trafo Kunsthall.

Fra Christer Stömhols Hiroshima-suite som vises på Trafo Kunsthall.

Fra Christer Stömhols Hiroshima-suite som vises på Trafo Kunsthall.

Fra Christer Stömhols Hiroshima-suite som vises på Trafo Kunsthall.

Utstillingen vises i Trafo Kunsthall i Asker til og med 14. september.

Om Oslo Fotokunstskole:
Oslo Fotokunstskole tilbyr to-årig utdanning i fotokunst i hjertet av Oslo.  På skolen kan du utvikle ditt eget fotografiske språk med noen av landets beste fotokunstnere som lærere og gjestelærere. Oslo Fotokunstskole er skolen for deg som ønsker å utforske dine kreative evner i et engasjerende og dynamisk miljø. I løpet av skolens første år er det fokus på analog fotografi og studentene har god tilgang til mørkerom i både farge og svart/hvitt. Den tekniske undervisningen fordyper seg under skolens andre år i digital fotografering, etterbehandling, printing etc.  Skolen ble etablert i 1989 og holder til i lyse og velutstyrte lokaler ved Alexander Kiellands Plass. Utdanningen er godkjent for stipend og lån fra Lånekassen.

Les mer om skolen på vår hjemmeside oslofotokunstskole.no.
Hold deg oppdater ved å følge oss på Facebook.
Følg skolehverdagen på vår Instagram.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s