Kunstnerisk aktivisme

Hilde Maisey

Hilde Maisey

Kunstner, SV-politiker og forfatter bak «Håndbok i politisk innflytelse» Hilde Maisey mener at den politiske kunsten er alt annet enn død. Og til unge kunstnere har hun ett råd for å nå gjennom støyen: – Skal du mobilisere stort, må du kline til, oppfordrer Maisey. Onsdag 17. september gjester hun Oslo Fotokunstskole for å presentere sitt eget kunstneriske virke.

Onsdagsforelesningen er åpen for alle og starter 12:15.

Hva jobber du med om dagen?
Jeg skriver en tekst som både heter og er «Et forsvar for demokratiet og historien om hva som skjedde da jeg forsøkte å komme det til unnsetning»

Forsiden av Hilde Maiseys "Håndbok i politisk innflytelse", fra utstillingen "1814 Revisited".

Forsiden av Hilde Maiseys «Håndbok i politisk innflytelse», fra utstillingen «1814 Revisited».

Du har i sommer deltatt i grunnlovsjubileumsutstillingen «1814 Revisited. The past is still present» produsert av Akershus Kunstsenter. Ditt bidrag «Håndbok i politisk innflytelse«, som publikum kunne ta med hjem gratis, handler om mobilisering og lobbyvirksomhet, og i pamfletten beskriver du hva folk kan gjøre for å få politisk innflytelse i et demokrati. Hva har du fått av respons på verket ditt, og hvordan mener du at det står til med det norske demokratiet?
Responsen har vært glad og nølende. Glad for hvor anvendelig boka er og nølende om hvorvidt noe som har en klar hensikt, fortsatt kan være et kunstverk.

Hva angår det norske demokratiet, strever det med samme problemer vi ser andre steder. Det har foregått en tilbaketrekning av ambisjoner over hva demokratiet reelt skal styre over, noe som etterlater seg et tomrom av skuffede forventninger. Det oppstår en brutt tillitt som er vanskelig å komme forbi. I tillegg kommer privatiseringen av offentlige tjenester som pulveriserer ansvar. Legg til at stadig flere avgjørelser fattes overnasjonalt og du ser at avstanden vokser mellom dem som styrer og de som styres. Dette er en utvikling som ikke kommer til å snu av seg selv. Vil folk ha det annerledes, må de forandringen politikken.

Fra Hilde Maiseys "Håndbok i politisk innflytelse".

Fra Hilde Maiseys «Håndbok i politisk innflytelse».

I Norge har vi en lang tradisjon for at kunstnere og diktere er markante aktører i samfunnsdebatten og i politikken, fra Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Wergeland til Christian Krohg, Arnulf Øverland, Jens Bjørneboe, Gras-gruppen, Kjartan Slettemark m.fl. I en paneldebatt med tema «Har kunstnere et særlig samfunnsansvar?» på Oslo Fotokunstskole uttalte Vibeke Tandberg at «Ingen av oss har noen store onder å henge kunsten vår på, det er kanskje en del små onder men ingen store. Hadde vi levd et annet sted, med elementer mer truende enn FRP så hadde man kanskje sett en annen kunst. Men vi lever i en politisk død tid, det er ingen stor politisk aktivisme.» Er den politiske kunsten død i Norge?
Jeg synes alle sammen har et ansvar for vårt folkestyre. Jeg mener ikke at kunstnere har et særlig ansvar men som deltakere i samfunnet bør de gjøre sin del på lik linje med rørleggerne, flaskevaskerne og mikroorganismebiologene. Når Vibeke sier at vi lever i en politisk død tid, så er det kanskje i relieff til 70-tallet der alt var et demonstrasjonstog. Kunsten har fått plass til å fylle andre roller enn den politiske men det betyr ikke at den politiske impulsen er død.

I forbindelse med utstillingen «1814 Revisited» holdt du tidligere denne måneden et «Kræsjkurs i politisk innflytelse«. Hva gikk kurset ut på, og hva er veien til politisk innflytelse for dagens unge kunstnere?

Kurset var et forsøk på å belyse betydningen av å gjøre et grundig forarbeid før du går i gang med en mobilisering. Mesteparten av arbeidet bør du legge inn på din egen banehalvdel og du bør gjøre det før kampen starter. Dessuten bør du ha det gøy mens du gjør det for ellers kan du bli helt sprø.

Når det gjelder unge kunstnere i dag, møter de mange av de samme problemene som håndverkere, servicearbeidere, transportarbeidere og andre unge arbeidstakere og det kunne kanskje vært en idé å utvikle en felles mobilisering? Kunstnere burde i hvert fall mobilisere sammen med bartendere og andre som lever av å gjøre byen mer levende og uforutsigbar, dem burde vi være naturlig på lag med. Men ja, alliansebygging rundt en kampanje med et felles mål som for eksempel at det fortsatt skal finnes rimelig næringseiendom i byen og at ikke alt skal omreguleres til private leiligheter. Det hadde egentlig vært lurt å gjøre akkurat nå mens partiene skriver på programmene de går til valg på om et års tid.

I "Håndbok i politisk innflytelse" beskriver Maisey hvordan enkeltpersoner og grupper kan få økt politisk innflytelse: "Mobiliser en opinion, endringer skjer sjelden uten folk som presser på".

I «Håndbok i politisk innflytelse» beskriver Maisey konkret hvordan enkeltpersoner og grupper kan få økt politisk innflytelse: «Mobiliser en opinion, endringer skjer sjelden uten folk som presser på».

Under kræsjkurset i politisk innflytelse vektla du at mobilisering må handle om én ting og at seieren skal kunne oppsummeres som en setning. Hvorfor er dette så viktig? Prøver du å sniktabloidisere politisk mobilisering?
Jeg kan love at det er ingen sniking involvert, dette er åpen og ærlig tabloidisering eller kanskje heller populisme. Også progressive ideer kan spres ved å treffe folk i følelsene, kanskje er det nesten umulig å gjøre det på andre måter. Skal du mobilisere stort, må du kline til. For å få til det. må du ha valgt bort alle de andre tingene som ikke er like viktige. Både for at du skal kunne konsentrere kampen men også for at folk skal orke å høre på deg. De andre kampene kan du ta etterpå. Som politisk mobilisert, tar kampen aldri slutt, det kan du skynde deg med å gi opp alt håp om først som sist.

Fra Hilde Maiseys "Håndbok i politisk innflytelse".

Fra Hilde Maiseys «Håndbok i politisk innflytelse».

Om onsdagsforelesningen:
Hver onsdag inviterer Oslo Fotokunstskole aktive kunstnere og fotografer til å holde en presentasjon av sitt sitt eget kunstneriske virke. Onsdagsforelesningen er åpen for alle som ønsker å delta og krever ingen forhåndspåmelding. Du finner oss i Waldemar Thranes gate 84. Ring på døren så åpner vi for deg. Forelesningene starter 12:15 og varer til ca. 14:00.

Se liste over semesterets forelesninger her.

Om Oslo Fotokunstskole:
Oslo Fotokunstskole tilbyr to-årig utdanning i fotokunst i hjertet av Oslo.  På skolen kan du utvikle ditt eget fotografiske språk med noen av landets beste fotokunstnere som lærere og gjestelærere. Oslo Fotokunstskole er skolen for deg som ønsker å utforske dine kreative evner i et engasjerende og dynamisk miljø. I løpet av skolens første år er det fokus på analog fotografi og studentene har god tilgang til mørkerom i både farge og svart/hvitt. Den tekniske undervisningen fordyper seg under skolens andre år i digital fotografering, etterbehandling, printing etc.  Skolen ble etablert i 1989 og holder til i lyse og velutstyrte lokaler ved Alexander Kiellands Plass. Utdanningen er godkjent for stipend og lån fra Lånekassen.

Les mer om skolen på vår hjemmeside oslofotokunstskole.no.
Hold deg oppdater ved å følge oss på Facebook.
Følg skolehverdagen på vår Instagram.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s