En demokratisk utstillingarena

Fra stipendutdelingen 2014.

Under årets utstilling skal det deles ut stipender for mer enn 30.000 kroner og som publikum har man mulighet til å vinne sitt favorittbilde fra utstillingen. Bilde fra stipendutdelingen 2014.

Denne uken går årets Stipendutstilling av stabelen på Cyan. Vi har snakket med Stig Marlon Weston fra Cyan om utstillingen og viktigheten av å ha prøverom for fotografiske prosjekter. Bildene som illustrerer intervjuet er bidrag i årets utstilling fra studenter ved Oslo Fotokunstskole og vi anbefaler alle å besøke utstillingen for å stemme frem sine favoritter.

Dette er sjette gang dere arrangerer stipendutstilling i Cyans lokaler. Hva var utgangspunktet for å lage denne årlige utstillingen?
Ideen til Cyan :stipendutstilling kom opprinnelig som en reaksjon på at Fotogalleriet valgte å erstatte sin årlige stipendutstilling med en bildekarusell på en utstilt TV. Utstillingsplikten ble fjernet fra søknadskravet til statens kunstnerstipend og kunstnerorganisasjonene kunne dermed slippe å organisere en arbeidskrevende utstilling som ikke var en del av et kunstnerisk program eller en kuratert plan. Det er forståelig at man ønsker å prioritere kunstnerisk styrte utstillinger og stipendutstillingen kunne til tider være både stygg, slitsom, irriterende og uforståelig å besøke. Samtidig representerte den et tilbud fra en medlemsorganisasjon til sine medlemmer og kanskje-snart medlemmer som for mange utgjorde en viktig kontaktflate med fotokunstmiljøet. Den årlige stipendutstilling ga på sitt vis en fantastisk kaotisk oversikt over alt forskjellig folk holdt på med innen fotografi. Grunnen til å søke stipend for mange var jo ikke den mikroskopiske sjansen til å få tildelt penger, men bare å få være med på utstillingen. Arrangementet fylte et behov og bildemønstringen fungerte som en arena for å få oversikt der man kunne plassere seg selv i et landskap, sammenligne, se bredden og lære av egne og andres presentasjon.

Det føltes rett og slett bare som om noen måtte ta ansvar for å komme opp med et alternativt arrangement der fokuset på søkernes utbytte av utstillingsprosessen ble opprettholdt. Basert på løse tanker om spillteori satte vi sammen noen altfor kompliserte ideer til hvordan utstillingen skulle organiseres og fikk med sponsorer slik at det skulle være noen stipendpremier å dele ut og mulig å utlyse søknadsfrist til en utstilling som var opp i tide med at den vanlige stipendutstillingen skulle vært holdt. På tross av kaotisk organisering ble det et populært arrangement og vi har klart å forenkle opplegget litt fra år til år, og også fått høynet verdien på stipendpremiene vi deler ut. Fokuset er likevel fortsatt på å gi utstillerne en mulighet til å se egne arbeider i sammenheng med andres og aktivt få erfare alle sider av søknadsprosessen.

Fra Selina Rosenborgs bidrag i årets utstilling.

OFKS-student Selina Rosenborgs bidrag i årets utstilling.

Stipendutstillingen på Cyan har fungert som en debutantarena for mange unge og håpefulle fotografer. Er det et behov for arenaer hvor unge fotografer kan få prosjektene sine ut til et publikum?
Jeg synes det er dumt å sette skarpe skillelinjer mellom unge og gamle eller studenter og etablerte. Forskjellen er først og fremst mellom de mange som må lete etter steder som vil vise arbeidene deres og de veldig få som får visningsmuligheter tilbudt seg. Utgangspunktet for galleriet på Cyan var at det skulle være et prøverom for fotografiske prosjekter. Både nye og etablerte fotografer kan eksperimentere med visninger av ting de på forhånd ikke er sikre på om de er ferdige med. Det kan være fotostudenten i starten på en fotokarriere og med bilder som peker fremover til hva som skal komme, eller fotokunstneren som har et sideprosjekt hvor det testes ut noen ideer som ikke passer inn i alt annet det jobbes med. På samme måte har vi hatt et ønske om å gi publikum muligheten til å teste sitt eget syn på fotokunst ved å komme innom et visningssted som ikke holder en fast profil eller stil, og hvor det er åpenbart greit å elske en utstilling, men hate den neste.

Så lenge folk skaper noe vil de ha behov for visningsarenaer, men de må jo også ha et publikum, og det kommer ikke automatisk med lokalet. Like mye som flere visningsmuligheter ønsker jeg meg et mer aktivt publikum som våger å se på noe de ikke kjenner fra før, bruke tid på å oppsøke noe de kanskje ikke vil like og være nysgjerrig på det andre gjør annerledes. Man risikerer å få bekreftet og forsterket meninger man hadde men kan også slumpe til å oppleve noe genuint nytt. Jeg får fortsatt vondt i hjertet når jeg tenker på at noen av de beste utstillingene vi har hatt på Cyan samtidig har vært noen av de dårligst besøkte. Både fotografen og publikum går glipp av viktige inntrykk og meningsutvekslinger når det er så vanskelig å trekke et publikum som ikke kjenner fotografens navn eller bakgrunn fra før. Uansett er det jo åpenbart at det burde det finnes flere formidlingsarenaer som så vil generere et større publikum og jeg tror flere godt kan organisere visningssteder selv. Det gjelder bare å huske at det ofte er en viktigere erfaring å hjelpe fram andre kunstnere, enn å begrense seg til å stille ut seg selv og nære venner i eget galleri.

OFKS-student Ingvild Nordengen Tjessems bidrag i utstillingen.

OFKS-student Ingvild Nordengen Tjessems bidrag i utstillingen.

Hvor mange deltakere er det i årets utstilling?
I år er det med nesten 90 fotografer. Vi juryerer ikke på forhånd og alle søkere kommer med så lenge vi har fysisk plass i utstillingslokalet. Som vanlig er det også et vidt spekter av søkere, med både fotostudenter, ivrige amatører, arbeidende fotografer og kunstnere som jobber med fotografi.

Thyra Dragseths bidrag i utstillingen.

OFKS-student Thyra Dragseths bidrag i utstillingen.

Under utstillingen skal det deles ut seks stipender til en verdi av mer enn 30.000 kroner, og publikum kan vinne sine favorittbilder. Hvordan avgjøres det hvem som stikker av med stipender og bilder?
Under Cyan :stipendutstilling er det prisutdelingen fredag 30.jan som er den store festkvelden. Selve stipendjuryeringen er organisert både som en karikatur av og som en fungerende juryeringsprosess der vi tilstreber mest mulig åpenhet både overfor deltakerne og publikum.

På utstillingen henger vi opp både alle søkernes innsendte bilder og søknadstekstene deres sammen. Slik kan publikum både se bildet og lese fotografens egen beskrivelse av prosjektet, og utstillerne kan sammenligne egne søknadsbegrunnelser og formuleringer med de andre søkernes. Et av stipendene, Utstillingsstipendet, avgjøres av en fagjury som kommer og ser utstillingen og velger ut en vinner som får en sponset separatutstilling på Cyan :galleri. Fagjuryen pleier vanligvis å gå etter hvem de tror har erfaring eller materiale til å ferdigstille en god utstilling. Ett av stipendene, Inspirasjonsstipendet, avgjøres av søkerne selv under et juryeringsmøte torsdag kveld, som bare er åpent for deltakerne. Gjennom et cupsystem lar vi fotografene selv diskutere seg frem til hvem blant oo de selv mener bør vinne et stipend. Diskusjonen pleier å være livlig, og det er gøy å se folk gripe sjansen til å måtte mene noe avgjørende om en annens fotografs bilde. Det er en god erfaring å ha vært med i en jurydiskusjon når man selv søker på stipend og jeg håper mange kommer i år også.

OFKS- student Helene Falck Bjørges bidrag i utstillingen.

OFKS- student Helene Falck Bjørges bidrag i utstillingen.

De fire siste stipendene deles ut av publikum gjennom deres stemmesedler der man skriver opp hvem man synes skal vinne og et eget referansenummer. Alle får én stemmeseddel de kan bruke på å stemme frem en vinner av Publikumsprisen. Disse stemmene telles opp og den mest populære vinner en sponset utstilling på Cyan :salong.

De tre andre av disse publikumsjuryerte stipendene, Analogstipendet, Utdanningsstipendet og Materialstipendet, må man kjøpe stemmesedler for å stemme på. Disse tre stemmesedlene har forskjellig farge. Til slutt trekker vi ut en tilfeldig stemmeseddel med hver farge og den stemmeseddelen kårer vinneren av det stipendet. Prosessen kalles demarki og sikrer at en som er mer populær har større sjanse til å vinne, men at det ikke er garantert at den mest populære vinner alt. Det vil alltid lønne seg å stemme på den kandidaten man selv liker best og ikke den beste av to eller tre mest populære og trolige vinnere. Alle inntektene fra salg av stemmesedler går til vinneren av Publikumsprisen.

For å belønne publikum for sin innsats som jury og sikre at de faktisk stemmer på det de liker best, lar vi så publikum vinne det bildet de stemte på. Så når stemmeseddelen trekkes ut og vinneren av stipendet kåres, leser vi også opp referansenummeret til hvem som stemte på vinneren. Den som har det nummeret får bildet de stemte på. Tilsammen er det en forholdsvis komplisert prosess for juryeringen, men det sikrer en bredde og gir et grunnlag til engasjement for alle som er med. Det er alltid noen som blir forundret over at selve juryeringen ser ut som et stort lotteri, men når man har vært med i noen søknadsprosesser så føler man jo ofte at det i mange tilfeller er akkurat det det ligner på. Under Cyan :stipendutstilling får du både som publikum og som søker i hvert fall vært med og sett hvordan alle lottokulene spretter på plass.

 

Som det sikkert synes er jeg personlig glad i arrangement og utstillinger som kombineres sammen med mening. Og om noen har idèer og gjennomføringsevne er de mer enn velkommen til å foreslå å arrangere ting på Cyan :studio.

Cyan :Stipenutstilling er åpen i perioden 26.01. – 01.02. kl. 12 – 17 (Jens Bjelkes gate 13)
Åpen fest og stipendutdeling fredag 30.01. kl. 18 – 23.

I stipendutstillingen på Cyan er publikum med å stemme fram sine favoritter.

I stipendutstillingen på Cyan er publikum med å stemme frem sine favoritter. Bilde fra Stipendutstillingen i 2014.

Om Oslo Fotokunstskole:
Ønsker du å studere fotoOslo Fotokunstskole tilbyr to-årig fotoutdanning i hjertet av Oslo. På vår fotoskole kan du utvikle ditt eget fotografiske språk med noen av landets beste fotokunstnere som lærere og gjestelærere. Oslo Fotokunstskole er en kunstskole Oslo for deg som ønsker å utforske dine kreative evner i et engasjerende og dynamisk miljø. I løpet av skolens første år er det fokus på analog fotografi og studentene har god tilgang til mørkerom i farge og svart/hvitt, fotostudio, scanner, printer med mer. Den tekniske undervisningen fordyper seg under skolens andre år i digital fotografi, etterbehandling, printing etc. med god tilgang til skolens digitale verksteder. Skolen ble etablert i 1989 og holder til i lyse og velutstyrte lokaler ved Alexander Kiellands Plass. Utdanningen er godkjent for stipend og lån fra Lånekassen. Les mer om hvordan du kan starte dine fotostudier på vår hjemmeside.

Les mer om skolen på vår hjemmeside oslofotokunstskole.no.
Hold deg oppdater ved å følge oss på Facebook.
Følg skolehverdagen på vår Instagram.

 

Reklamer

En kommentar om “En demokratisk utstillingarena

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s