20-årsjubileum med fokus på egen samling

John Coplans, Conversions II, 1971. Tilhører Preus museums samling.

John Coplans, Conversions II, 1971. Tilhører Preus museums samling.

Preus Museum fyller 20 år og feirer ved å sette fokus på museets egen samling. Vi har snakket med Ingri Østerholt fra museet om jubileumsutstillingen «Fra synsmaskiner til Instagram» og om planene for resten av jubileumsåret:

Gratulerer med 20-årsjubileum! På museets hjemmeside står det at jubileet skal feires gjennom hele 2015, hvordan skal jubileet markeres?
Takk! Jubileet feires kanskje aller mest synlig gjennom jubileumsutstillingen, der vi har gjort en stor jobb med å løfte fram kjente og ukjente objekter og fotografier fra samlingen. I tillegg byr vi på en rekke arrangementer gjennom året, først ut var en boksamtale med Dag Alveng forrige helg om hans forhold til fotoboken og den spennende historien om tilblivelsen av hans bok Asylum. Videre blir det familiesøndager der vi har et samarbeid med Kattas figurteater fra Tønsberg – i deres hender kommer museets antikke skyggeteaterfigurer til liv. Spillet mellom lys og skygge, som jo er grunnlaget for all fotografi, er fascinerende for både store og små. Utover i året blir det også kurs i fotohistoriske prosesser, pinholekurs og Instawalk, i tillegg til seminarer med internasjonale foredragsholdere. Arrangementene blir lagt ut på museets nettside etter hvert som detaljene blir klare.

Fra utstillingen "Fra synsmaskiner til Instagram". Foto: Hege Oulie/Preus museum

Fra utstillingen «Fra synsmaskiner til Instagram». Foto: Hege Oulie/Preus museum

Dere har nettopp åpnet jubileumsutstillingen «Fra synsmaskiner til Instagram», hva får publikum se i denne utstillingen?
I utstillingen vandrer publikum først inn i et mørkt rom, som spiller på «det mørke rommet» eller camera obscura. Her tar vi for oss det førfotografiske, det som også kalles for synsmaskiner. Vi har valgt å bruke begrepet som en samlebetegnelse for alle disse ulike apparatene som har det til felles at de stimulerer, utfordrer og forfører øyet. Publikum kan snurre på en zoetrop, og la seg forføre av dioramaer og anamorfe bilder. Man kan også gå inn i en installasjon som illustrerer hvordan et mørkerom fungerer. I det røde lyset får man se hvordan et bilde trer fram i fremkallerbadet.

Videre kommer man fra det mørke kameraet og inn til «motivet» – fotografiene. Her er et nennsomt utvalg av fotografier fra samlingen presentert etter tema. Sammensetningen skal stimulere til ettertanke; fotografiet har en tendens til å bli kun motivet selv, det er fleksibelt og kan tre nærmest usynlig inn i enhver sammenheng. Forskningen trenger fotografi for å underbygge sine oppdagelser, legen trenger røntgenbildet for å undersøke et brudd, kunsten trenger fotografiet for å avbilde annen kunst (hvor mange er det egentlig som har sett Mona Lisa?), en statsmakt bruker fotografiet i sin maktutøvelse og reklamebyrået trenger bildet for å overbevise kjøperen. Listen er uendelig.

Det er også interessant å tenke over hvordan fotografiet alltid har vært et sosialt medium, selv lenge før vår digitale bildedeling. Man samtalte over albumet med visittkortfotografier fra 1860-tallet, og da amatørfotografiet kom for alvor fra begynnelsen av 1900-tallet, var minnebilder i album et utgangspunkt for å snakke om hva man hadde opplevd og hvem man var – eller ville være. Både fotoalbum og vår tids bildedeling handler om å iscenesette seg selv og skape en identitet ved hjelp av samlinger av bilder. Både albumet og smarttelefonen har muligheter og begrensninger i forhold til teknikk, økonomi og sosiale forhold. Publikum kan også selv delta på utstillingen ved å merke bildene sine #preusmuseum20 på Instagram – de vil da komme opp på Instafeeden side om side ved museets egne bilder. Vi har også innredet et lite fotostudio der man kan låne en selfiestick for å ta selvportretter med egen telefon.

Tom Sandberg, Portrett Maria, 2002. Tilhører Preus museums samling.

Tom Sandberg, Portrett Maria, 2002. Tilhører Preus museums samling.

Utstillingen favner bredt over en rekke tematikker som vitenskapsfotografi, reklamefotografi, akt og pornografi, tekniske fotografiske prosesser, familiebilder, kunstfotografi med mer. Hvordan lager man en så omfangsrik utstilling uten at det blir kaotisk og rotete?
Ved å velge strengt i en helt fantastisk omfattende utstilling er det faktisk mulig. Kuratorene Hege Oulie og Hanne Holm-Johnsen har virkelig hatt et luksusproblem. Museet har også en helt spesiell arkitektur som kan virke begrensende, men som også kan gjøre det lettere å vise tematiske utstillinger. Den gamle lagerbygningen fra 1860-tallet har en rekke buevegger, og i denne utstillingen er disse veggenes avgrensing benyttet til å romme hvert sitt tema.

I tillegg har kuratorene valgt bort den hvite kuben for å unngå at bildene leses som kunst – denne utstillingen tar jo som du nevner for seg bredden i fotografiet. Dermed har veggene fått hver sin farge, etter fargene som blir brukt i fargefotografiene. De er altså malt røde, grønne og blå (RGB) og cyan, magenta og gul (CMYK) pluss svart for kontrastene i livet. En vegg er beholdt hvit – på den vises ikke overraskende kunstfotografiet.

Paul Hesse, Reklamefoto for Chesterfield sigaretter, ca 1950 - 1960. Tilhører Preus museums samling.

Paul Hesse, Reklamefoto for Chesterfield sigaretter, ca 1950 – 1960. Tilhører Preus museums samling.

Hver måned gjennom jubileumssåret får publikum stifte nærmere bekjentskap med en ny fotograf fra samlingen på museets «Wall of Fame». Hva skal dere vise på museets nye æresvegg?
Æresveggen gir en mulighet til å løfte fram fotografer som er godt representert i samlingen. Denne første åpningsmåneden får publikum stifte bekjentskap med tidlig britisk fotografi, og da er det ikke én fotograf, men hele tre som deler på æren. Julia Margaret Cameron var en av 1800-tallets viktigste fotografer. Kvinner har gjennom fotohistorien langt fra bare vært et objekt for den mannlige fotografens blikk, men har aktivt vært tilstede med sitt eget kamera. De første kvinnene tilegnet seg fotografi rett etter offentliggjørelsen av oppfinnelsen i 1839. Allerede under siste halvdel av 1800-tallet ble fotograf eller fotorelaterte praksiser regnet som et viktig kvinneyrke. I dag, når vi ikke må forsvare en stilretning innen fotografiet på bekostning av den andre, kan vi se Camerons posisjon som en av de mest spennende kunstnerne på 1800-tallet, uavhengig av kjønn og kunstform.

Maleren David Octavius Hill og fotografen Robert Adamson innledet et kort, men fruktbart, samarbeid i 1843. Arbeidet deres kom først på dagsordenen fra 1890-tallet, da bildene ble gjenoppdaget. Mens Hill bidro med sin kunnskap om komposisjon er det utenfor enhver tvil at Adamson, med sin kunnskap om kjemi og interesse for å bedre Henry Fox Talbots oppfinnelse, har vært uunnværlig for gjennomføringen og holdbarheten til de over 3000 opptakene som er bevart.

Videre gjennom jubileumsåret får vi møte blant andre indianerfotografen Edward S. Curtis, Norges best kjente og mest produktive fotograf Anders Beer Wilse som har 150-års jubileum i år, tusenkunstneren Edward Steichen som satte tonen for en hel generasjon, Marianne Heske med sin ikoniske serie bilder fra flyttingen av en løe fra Tafjord til Pompidousenteret i Paris, den forholdsvis unge fotografen Sigurd Fandango som uten å nøle blander sjangre i sine pressebilder og Tom Sandberg med sine fintfølende og nære fotografier. Alle fotografene er presentert på museets nettside.

Fra utstillingen "Fra synsmaskiner til Instagram". Foto: Hege Oulie/Preus museum

Fra utstillingen «Fra synsmaskiner til Instagram». Foto: Hege Oulie/Preus museum

Preus Museum er åpent alle dager utenom mandag.
Se museets hjemmeside for åpningstider og informasjon om hvordan å komme seg til Horten.

Om Oslo Fotokunstskole:
Ønsker du å studere fotoOslo Fotokunstskole tilbyr to-årig fotoutdanning i hjertet av Oslo. På vår fotoskole kan du utvikle ditt eget fotografiske språk med noen av landets beste fotokunstnere som lærere og gjestelærere. Oslo Fotokunstskole er en kunstskole Oslo for deg som ønsker å utforske dine kreative evner i et engasjerende og dynamisk miljø. I løpet av skolens første år er det fokus på analog fotografi og studentene har god tilgang til mørkerom i farge og svart/hvitt, fotostudio, scanner, printer med mer. Den tekniske undervisningen fordyper seg under skolens andre år i digital fotografi, etterbehandling, printing etc. med god tilgang til skolens digitale verksteder. Skolen ble etablert i 1989 og holder til i lyse og velutstyrte lokaler ved Alexander Kiellands Plass. Utdanningen er godkjent for stipend og lån fra Lånekassen. Les mer om hvordan du kan starte dine fotostudier på vår hjemmeside.

Les mer om skolen på vår hjemmeside oslofotokunstskole.no.
Hold deg oppdater ved å følge oss på Facebook.
Følg skolehverdagen på vår Instagram.

Jubileumsfilm fra utstillingen:

Ukjent fotograf, The Rosebud Album, ca 1860 – 1880. Tilhører Preus museums samling.

Ukjent fotograf, The Rosebud Album, ca 1860 – 1880. Tilhører Preus museums samling.

Philippe Halsman, Marilyn Monroe, Los Angeles, 1952. Tilhører Preus museums samling.

Philippe Halsman, Marilyn Monroe, Los Angeles, 1952. Tilhører Preus museums samling.

Eadweard Muybridge, Animal Locomotion, Plate 465, 1887. Tilhører Preus museums samling.

Eadweard Muybridge, Animal Locomotion, Plate 465, 1887. Tilhører Preus museums samling.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s