Espen Gleditsch på Noplace

Fredag 10. juni åpner Noplace utstillingen A Place by the Sea av Espen Gleditsch. Vi har invitert Geir Moseid til å snakke med Gleditsch om utstillingen og den dramatiske historien bak prosjektet:

Fra utstillingen A Place by the Sea av Espen Gleditsch.

Fra utstillingen A Place by the Sea av Espen Gleditsch.

Du åpner utstilling på Noplace førstkommende fredag, hva er det folk kan forvente seg å se?

I utstillingen A Place by the Sea kommer jeg til å vise en helt ny serie fotografier og et tekstbasert verk. Som mange av mine prosjekter tar også dette utgangspunkt i en historisk begivenhet fra vår ikke altfor fjerne fortid. I 1929 bygget den irske møbeldesigneren Eileen Gray en sann perle av en modernistisk villa på den franske riviera, i et lite og rolig tettsted ved navn Roquebrune-Cap-Martin. Huset var 51-år gamle Grays debut som arkitekt, og hun var sterkt inspirert av 1920-tallets nye og grensesprengende arkitektur: funksjonalismen. Stedet var ment som et slags kjærlighetsrede og tilfluktssted for Gray og hennes samboer Jean Badovici, men kun tre tre år etter at huset sto ferdig kjølnet forholdet og Gray forlot både mannen og huset.

Badovici var venn av Le Corbusier, og på et tidspunkt inviterte han den toneangivende arkitekten til å bo i huset en måned, hvorpå Le Corbusier av uvisse grunner malte to store veggmalerier direkte på husets uornamenterte vegger. Påfølgende sommer vendte han tilbake og malte ytterligere tre. De kubistinspirerte maleriene er fargesterke, skrikende og dominante, i sterk kontrast til husets ellers så delikate design og da Eileen Gray fikk nyss i dette ble hun rasende. Hun anså det som renspikket vandalisme, jeg vil tro at det var særlig bittert at det var gjort av en mann som hun i utgangspunktet beundret. Hun vendte i alle fall aldri mer tilbake til huset, mens Le Corbusier trivdes så godt at han overtalte en velhavende venninne til å kjøpe villaen, slik at han hadde tilgang til huset og maleriene. Senere fikk han bygget en 13 kvadratmeter spartansk tømmerkoie på en tilstøtende tomt, faktisk det eneste bygget som han noen gang tegnet til seg selv. Der tilbrakte han sine somre, og han døde faktisk under et morgenbad på stranden foran villaen til Gray. Det er noe gjennomgripende irrasjonelt ved Le Corbusiers begjær for dette stedet, denne figuren som står som den rasjonelle funksjonalismens fanebærer …

Fra utstillingen A Place by the Sea av Espen Gleditsch.

Fra utstillingen A Place by the Sea av Espen Gleditsch.

Ettersom årene gikk ble huset åsted for en serie dramatiske begivenheter, blant annet som skyteskive for okkupasjonsstyrker under krigen og et brutalt mord. Med tiden ble Eileen Grays navn sakte men sikkert glemt, mens Le Corbusier seilte opp som det forrige århundrets kanskje mest toneangivende arkitekt. Med tiden antok folk at det var Le Corbusier som hadde tegnet huset, og han gjorde lite for å rette på denne feiloppfatningen.

I forarbeidet med utstillingen har jeg vært en uke i Roquebrune-Cap-Martin og fotografert villaen og dens omgivelser, og de fotografiske verkene som vises på Noplace er et utvalg fra dette arbeidet. Teksten tar utgangspunkt i den dramatiske historien til villaen.

Et gjennomgående tema i ditt kunstnerskap er forholdet mellom tekst og bilde, hva er det i samspillet mellom disse to uttrykkene som gjør at du til stadighet oppsøker det?

Jeg har i ulike former kombinert tekst og fotografier de siste 6-7 årene, og jeg har flere ulike måter å tilnærme meg kombinasjonen av bilde og tekst. Jeg anser tekstene og fotografiene som likeverdige deler av prosjektene, og det er viktig for meg at tekstene strekker seg forbi det rent informative presseskrivet som til tider følger med post-konseptuelle og kontekstbaserte prosjekter som mine. Det er har vært avgjørende for meg at tekstene innehar estetiske kvaliteter, og at de bidrar til å antenne et spenningsfelt mellom tekst og fotografi, ved at teksten og fotografiene gjensidig informerer lesningen av hverandre.

Fra utstillingen A Place by the Sea av Espen Gleditsch.

Fra utstillingen A Place by the Sea av Espen Gleditsch.

Ofte forholder arbeidene dine seg til tidligere eksisterende kunstverk, men da ofte ikke fotografier. Hva er det som fascinerer deg med overgangen fra noe konkret til det fotografiske?

I dette prosjektet er det arkitekturen og dets landskap som er motivkretsen min, og i mitt forrige prosjekt The Large Glass som i disse dager vises i utstillingen Dislocating Surfaces – New Scandinavian Photography på Kunstnernes Hus er det et verk av kunstneren Marcel Duchamp som har gjennomgått en fotografisk nærlesning fra min hånd. En rød tråd som går igjen i de fleste av mine prosjekter er at de har startet med en sterk interesse fra min side for tvetydige narrativer, konstruksjonen av historier og utilsiktede meningsforskyvninger. Jeg ser at jeg har en tendens til å rette kamera mot begivenheter som ligger bakover i tid, og som dermed ikke lar seg sannferdig formidle med det fotografiske mediet, som mer enn noe annet medium fikserer øyeblikket her og nå. Det er et innebygget paradoks i å jobbe fotografisk med fortiden som gjør meg nysgjerrig på hva det fotografiske mediet kan romme, dets tilstrekkeligheter og utilstrekkeligheter. I dette samspillet mellom det flyktige og det konkrete er det et enormt potensial.

Fra utstillingen A Place by the Sea av Espen Gleditsch.

Fra utstillingen A Place by the Sea av Espen Gleditsch.

Gratulerer så mye med tildelingen av Victor Fellowship 2016, har du noen tanker og planer om hvordan  eller hva du skal jobbe under ditt opphold på seks måneder ved International Studio & Curatorial Program (ISCP) i New York?

Tusen takk, jeg er veldig takknemlig for å få muligheten til å tilbringe seks måneder i New York og med alle mulighetene som studioprogrammet ved ISCP åpner opp for! Siden jeg fikk beskjed om dette for en drøy måned siden har det gått i ett med utstillingsforberedelser, så det har knapt fått tid til å synke inn. Men jeg har et par prosjekter som jeg har ønske om å utvikle under oppholdet, og som involverer verk og materiale fra arkivene til et par kunstinstitusjoner på østkysten. Men det er litt for tidlig å si noe konkret om dette. Ellers ser jeg fram til å møte de andre kunstnerne som kommer fra hele verden for å arbeide ved ISCP og alt hva New Yorks kunstscene har å by på av utstillinger, forelesninger etc.

Fra utstillingen A Place by the Sea av Espen Gleditsch.

Fra utstillingen A Place by the Sea av Espen Gleditsch.

HVA: UTSTILLINGEN A PLACE BY THE SEA AV ESPEN GLEDITSCH, SOM UNDERVISER PÅ OSLO FOTOKUNSTSKOLE.
HVOR: NOPLACE (Oslo gate 2B)
NÅR: VERNISSASJE 10. JUNI KL. 20:00. UTSTILLINGEN VISES I PERIODEN 10.06. – 19.06. (LØR & SØN 14-17)
SE EVENT PÅ FACEBOOK FOR MER INFO.

Oslo Fotokunstskole er en fotoskole i Oslo for deg som ønsker å utforske dine kreative evner i et engasjerende og dynamisk miljø. Skolen ble etablert i 1989 og holder til i lyse og velutstyrte lokaler ved Alexander Kiellands Plass. Les mer om hvordan du kan starte dine fotoutdanning på oslofotokunstskole.no.

Hold deg oppdatert ved å følge oss på Facebook.
Følg skolehverdagen på vår Instagram.

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s