Fotografier fra innsiden av fengselsmurene

Verena Winkelmann har de siste par årene besøkt Verdal fengsel, med kamera i hånden. Vi har snakket med Verena om utstillingen Sone som åpner på Kunstnerforbundet 11. august, og om hennes møter med de innsatte og ansatte bak murene:

Fra utstillingen Sone med Verena Winkelmann på Kunstnerforbundet.

Fra utstillingen Sone med Verena Winkelmann på Kunstnerforbundet.

I utstillingen Sone viser du nye arbeider som tar utgangspunkt i Verdal fengsel, som du har besøkt med kamera over flere år. Kan du fortelle om dette prosjektet? Hvilke aspekter ved fengselslivet er det du har valgt å fokusere på?

Prosjektet handler om å prøve å lage bilder. I en sone/et felt, som egentlig er tømt for bilder. Det er som å gå inn i et vakuum. Er bildet i meg eller er det utenfor? Eller når møter det utenfor noe i meg. Og da er jeg i dette fengselet og jobber med meg selv og omgivelsene. Jeg prøver å finne ut hva denne tilstanden i et fengsel er, og hva det gjør med meg. Antagelig er mye det samme som det gjør med de innsatte. Man blir først litt tom og så oppstår det noe nytt, uavhengig av vær og vind eller ukedag. Jeg prøver å ikke fokusere så mye tematisk, prøver å være åpen, prøver å dra opp bilderullgardina. Det er ikke sikkert at det til slutt vil være så viktig at bildene er tatt i et fengsel.

Fra utstillingen Sone med Verena Winkelmann på Kunstnerforbundet.

Fra utstillingen Sone med Verena Winkelmann på Kunstnerforbundet.

Hva var det som motiverte deg til å ville fotografere i et fengsel? Og hvorfor ble det nettopp Verdal fengsel?

Jeg gikk tilfeldigvis forbi fengselet som ligger i et boligfelt rett utenfor Verdal sentrum. Jeg var på et oppdrag på en skole og lånte meg en sykkel av resepsjonisten på Verdal hotell.  Jeg undret meg over bolighusene rett på utsiden av fengselet. De så det samme gjerdet som de innsatte i fengselet så. Hva er da egentlig utenfor og innenfor. Man kan se rett gjennom gjerdet, slik at det både er innsyn og utsyn. Jeg ble nysgjerrig og sendte en kartong med bøker jeg har laget, tekster og bilder med forespørsel om å få komme inn. Jeg fikk raskt positivt svar. Så nå har jeg fri tilgang.

Fra utstillingen Sone med Verena Winkelmann på Kunstnerforbundet.

Fra utstillingen Sone med Verena Winkelmann på Kunstnerforbundet.

Hva er dine inntrykk fra hvordan det er å sone en fengselsstraff og det norske fengselsvesenet etter å stiftet kjennskap med det fra innsiden? 

Jeg tror de innsatte kjenner på en følelse av maktesløshet. En følelse av å være degradert og usynlig. Og det igjen avler et behov for å klage på for eksempel trivselsfaktorer som lufta i rommene eller vondter som blir uutholdelige. Jeg tror kanskje det i seg selv er den største straffen. Det å være underlagt. Ellers er det egentlig fint. Det er arbeidsdager, og mat imellom: fire måltider om dagen. Maten blir veldig viktig. Fengselet har en veldig god miljøterapeut. Han har kontor rett ut mot gården. Der liker de innsatte å henge litt rundt, prate, mekke eller klimpre på en gitar. Jeg opplever at for mange har det et potensiale å sone. Du kan finne noe som kan gi deg noe.

Fra utstillingen Sone med Verena Winkelmann på Kunstnerforbundet.

Fra utstillingen Sone med Verena Winkelmann på Kunstnerforbundet.

Under arbeidet med prosjektet ditt har samtaler med fengselets innsatte spilt en avgjørende rolle. Kan du fortelle om disse samtalene? Hvorfor var det viktig for deg å få de innsattes inntrykk av fengselslivet?

Jeg går fritt rundt i fengselet, med en alarm i lomma. Rommene i brakkene er åpne. Jeg pleier å velge meg ut tre-fire innsatte for hver gang jeg er der som jeg skriver kontrakt med om fotograferingen. Disse blir jeg bedre kjent med. Vi snakker ikke om hva de har gjort og ikke om livet utenfor fengselet. Vi snakker om denne tilstanden, uten mobil, om hvordan tankene går om ting man ikke tenker på hjemme. Det er litt abstrakte samtaler, åpne temaer. Jeg føler at det å snakke er veldig viktig for alle. De innsatte gir meg en tilstedeværelse som er nødvendig for at jeg i det hele tatt skal kunne fotografere.

Jeg har også mange samtaler med de ansatte: “En fange spør en innsatt; hvordan skal jeg holde ut å være her, den ansatte; Ja, hvordan tror du det er for meg”. På en måte speiles de ansatte med de innsatte. De er i en og samme båt. Men igjen så er det den tydelige maktbalansen som jo egentlig er straffen.

Fra utstillingen Sone med Verena Winkelmann på Kunstnerforbundet.

Fra utstillingen Sone med Verena Winkelmann på Kunstnerforbundet.

Det ryktes at arbeidene dine fra fengselet skal samles i en bok. Når kan vi regne med å få se denne?

Jeg håper jeg kan få den ferdig til våren. Jeg har aldri stilt ut bilder i et lengre prosjekt før boken er ferdig, og jeg er spent på hvordan det kan påvirke boken. Jeg tror det er bra å separere bok og utstilling. Det er to veldig forskjellige ting.

HVA: UTSTILLINGEN SONE AV VERENA WINKELMANN
HVOR: KUNSTNERFORBUNDET (KJELD STUBS GATE 3)
NÅR: 11.08. – 11.09., TIRSDAG – FREDAG 11-17, TORSDAG 11-18, LØRDAG 11-16, SØNDAG 12-16.

Oslo Fotokunstskole er en fotoskole i Oslo for deg som ønsker å utforske dine kreative evner i et engasjerende og dynamisk miljø. Skolen ble etablert i 1989 og holder til i lyse og velutstyrte lokaler ved Alexander Kiellands Plass. Les mer om hvordan du kan starte dine fotoutdanning på oslofotokunstskole.no.

Hold deg oppdatert ved å følge oss på Facebook.
Følg skolehverdagen på vår Instagram.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s