Drømmer, traumer, flukt og minner på Kristiansand Kunsthall

Marie Sjøvold er aktuell i utstillingen «Oppvåkning» på Kristiansand Kunsthall. Vi har snakket med Marie om de nye verkene hun viser i utstillingen, og om hvorfor hun stadig vender tilbake til å bruke seg selv og sitt eget liv som utgangspunkt for nye prosjekter:

Installasjonsfoto av prosjektet "De krøp inn i sin fars søvn" av Marie Sjøvold på Kristiansand Kunsthall.

Installasjonsfoto av prosjektet «De krøp inn i sin fars søvn» av Marie Sjøvold på Kristiansand Kunsthall.

Du er i disse dager aktuell i utstillingen «Oppvåkning» på Kristiansand Kunsthall, som tar utgangspunkt i søvn, drøm og oppvåkning. I utstillingen viser du foto- og videoprosjektet “De krøp inn i sin fars søvn”, som startet med en drøm og din farfars historie fra annen verdenskrig. Kan du fortelle om dette prosjektet?

Med utstillingen “De krøp inn i sin fars søvn” ønsket jeg å lage et rom for refleksjon rundt flukt, minner, drømmer og traumer. Utstillingen tar for seg arv og minnenes fragmenterte og forgjengelige natur, som former hvem vi er og hva vi tror vi har vært med på.

Vi lever i en tid hvor vi daglig står overfor viktige spørsmål om hvordan vi skal ta imot mennesker på flukt til Norge og Europa. Jeg ville at denne utstillingen skulle være en bevisstgjøring og en påminnelse om at det ikke er lenge siden nordmenn, våre besteforeldre, var på flukt og ble satt i konsentrasjonsleirer. Jeg har forsøkt å lage et utstillingsrom hvor det kan være mulig å snakke om opplevelser som i farfars tid ble forsøkt fortrengt, men som allikevel kom til overflaten på natten og i søvnen. Utstillingen blir formidlet til blant andre skoleungdom og asylsøkere, noe jeg håper kan føre til kommunikasjon om denne tematikken på tvers av generasjoner, nasjonaliteter og bakgrunn.

Utstillingens verk er fotografier av min farfar fra 1945 (sannsynligvis tatt med selvutløser) og fotografier jeg har fotografert i de samme omgivelsene i 2016: i og rundt huset der min farfar bodde da han kom hjem fra konsentrasjonsleirene i Polen og Tyskland. Huset ble senere min fars hjem, og i dag er det hjemmet til min lille familie. Jeg har fotografert livet i dag, med min farfars opplevelser i Auschwitz-Birkenau i tankene. Bilder som ved første øyekast virker hverdagslige, men som sett i lys av hans minner kan oppleves på en helt annen måte. Som øyeblikk av fortidens fortrengte minner som kommer til overflaten. Fotografiene er montert i flere lag på glass og lyskasser rammet inn i eikerammer. Samme type rammer som utstillingens videoverk er rammet inn i. Disse tre videoverkene er filmet i Auschwitz-Birkenau, men her med tilnærmingen av å se stedet slik jeg, sammen med filmfotograf Patrik Säfström, opplevde det, to generasjoner senere.

Lyset i utstillingsrommet er avslått under utstillingen, så kun utelyset som kommer inn gjennom vinduene har en innvirkning på verkene. Om dagen, når rommet er lyst kan man så vidt skimte at det er baklys på verkene, mens på ettermiddagen, når lyset faller, blir også rommet mørkere og verkene trer frem på en helt annen måte. Lyset beveger seg også mellom verkene og skaper en tråd mellom generasjoner, sted og tid. Som et eksempel: Lysstripen i videoverket “Block 11, Auschwitz”(filmet ved Josef Mengeles kontor) , fortsetter ned i verket «G.M.Brydesvei, Vollen” et portrett av min far og meg, deretter fortsetter denne lysstripen ned i verket «Der lyset lander”. Lyset, historien og landskapet former på denne måten formasjonen av verk som går over den mørkeblå veggen.

På andre siden av rommet står det en stol. Når man setter seg i stolen kan man høre deler av intervjuene med min far og min farfars bestevenn og medfange i tyske og polske konsentrasjonsleire, Alf Knudsen. Lydinstallasjonen er bygget opp av mange små historier, som kan høres hver for seg eller i sin helhet. Tilfeldigheten av hva man hører vil også påvirke hvordan man leser foto/video installasjonen. Som et tilfeldig minne eller en drøm, som dukker opp fra vår underbevissthet og farger det vi ser.

Installasjonsfoto av prosjektet "In Person" av Marie Sjøvold på Kristiansand Kunsthall.

Installasjonsfoto av prosjektet «In Person» av Marie Sjøvold på Kristiansand Kunsthall.

I Kristiansand Kunsthall viser du også prosjektet «In Person», som består av flere videoarbeider, med utgangspunkt i Kafkas novelle «Forvandlingen», der hovedpersonen en dag våkner som en bille. Hvordan har du tilnærmet deg Kafkas tekst i dette prosjektet?

“In Person” består av 8 videoverk som er montert i hver sin trekasse, som minner om den klassiske presentasjon av insekter som vi kjenner fra zoologisk museum. I Franz Kafkas novelle ”Forvandlingen” (1915) våkner hovedpersonen en morgen opp, forvandlet til en bille og fremmedgjort fra sin familie. I videoverkene “In Person” forholder det seg omvendt. Jeg har fanget insekter, tatt de ut av sine naturlige omgivelser og filmet de våkne opp. I oppvåkningsprosessen oppfører de seg på en måte som gjør at de får menneskelige trekk, noe som gjør at man lett kan komme til å tillegge de følelser, intensjoner og tanker. Hver videoinstallasjon danner rammen for små fortellinger om søvn og oppvåkning, liv og død, hjelpeløshet og stille seier.

Insekter karakteriseres ved sin evne til å omdanne seg, og forvandlingstemaet går igjen på flere nivåer i prosjektet. Insektene er hele tiden ved å forvandle seg fra en tilstand til en annen – fra død til levende, fra sovende til våken, fra stillstand til bevegelse, fra fanget til fri – men også den motsatte vei: Når videoene går i loop, kan man også se det som om fluen, som nettopp har kommet seg på bena og har forlatt sitt fangenskap i insektkassen, et øyeblikk etter ligger hjelpeløs på ryggen. Avhengig av hvor i forløpet de enkelte videoene er når man ser ned i kassen, vil man dermed få en forskjellig opplevelse av historien.

Forvandling og overgangsfaser er temaer som går igjen i flere av mine bøker og utstillinger. Selv om “In Person” og “De krøp inn i sin fars søvn” er to separate prosjekter, er det nettopp denne tematikken som gjør at jeg stiller de ut side om side. De forteller begge om insektenes og menneskenes evige kamp for å overleve og evnen til å forvandle og tilpasse seg, på godt og på vondt.

En publikasjon med nye kunstneriske bidrag fra utstillerne m.fl. er laget i forbindelse med utstillingen.

En publikasjon med nye kunstneriske bidrag fra utstillerne m.fl. er laget i forbindelse med utstillingen.

I stedet for å publisere en utstillingskatalog har dere som er med i utstillingen på Kristiansand Kunsthall laget en selvstendig publikasjon rundt utstillingens tema, med nye kunstneriske bidrag rundt utstillingens tematikk. Kan du si noe om denne boken og arbeidsprosessen som dere har benyttet for å lage den?

Utstillingen i Kristiansand Kunsthall består av tre separate utstillinger av Charlotte Thiis-Evensen, Arne Vinnem og meg, hvor vi arbeidet med et felles tema: søvn. Boken og utstillingens tittel ble derav “Oppvåkning”. Forfatter og komponist Eivind Buene og forfatter Josefine Klougart ble invitert til å bidra til boken.

Vi ønsket å lage en utstillingskatalog, som var et verk i seg selv, og at bokens innhold skulle undersøke hvordan de forskjellige kunstneriske språkene og tilnærmingene (prosa, fotografi, noter, brev) påvirker hverandre og hvordan det tillegger hvert bidrag nye nivåer av innhold og mening. Høsten 2015 sydde jeg en bok med tomme sider og la den i en boks, som jeg overleverte til Eivind Buene. Eivind fikk instruksjon om å lage bokens fire første sider, sette på to sorte klyper, så ingen kunne se hva han hadde laget. På neste side la han igjen et spor til Arne Vinnem. Sporet skulle gi Arne et hint om hva Eivind hadde laget. Arne hadde da kun dette hintet å forholde seg til, før han laget bokens neste fire sider, og la igjen et spor til Josefine Klougart. Og slik fortsatte prosessen videre til Charlotte Thiis-Evensen og til meg. Boken gikk to hele runder blant oss fem, før den var ferdig og ble åpnet i fellesskap.

Konseptet er basert på måten man lager en brettetegning; alle vet strukturen og tematikken av hva man lager, men ingen vet hvordan hvert bidrag utføres og resultatet blir noe man ikke kunne ha laget alene. Boken og arbeidsprosessen har også flere fysiske kvaliteter, både fordi alle bidragene er fysisk limt inn i originalboken og fordi vi overleverte den til hverandre fysisk. Slik oppstod det fine og inspirerende møter mellom prosjektene til utstillingen og mellom alle oss som bidro til boken. Som eksempel er tittelen på min utstilling “De krøp inn i sin fars søvn” inspirert av en av Josefine Klougarts tekster i boken.

Jeg hadde ansvar for å omforme boken og trykke den opp i 500 nummererte eksemplarer. I denne prosessen har jeg forsøkt å beholde så mye som mulig av den taktile følelsen av de forskjellige materialene og fysiske tilnærmingene til hvert bidrag. Jeg har også forsøkt å beholde preget av en skissebok. Etter at bøkene ble trykket, har vi selv bundet inn hver eneste bok og lagt inn et polaroid i hver bok og limt inn et brev.

Marie Sjøvold - Black wall, Auschwitz (video), 2016

Marie Sjøvold – Black wall, Auschwitz (video), 2016

Du er også med i utstillingen «They take your photograph. You come into existence» på som vises på Hå Gamle Prestegård. Utstillingen presenterer et knippe kunstnere og fotografer som tar utgangspunkt i seg selv i sine kunstneriske prosjekter. Du har i flere prosjekter tatt utgangspunkt i deg selv og din nære familie, til tider i grenseland mellom hva som kan oppleves som intimt og offentlig. Hvorfor har du ønsket å ta utgangspunkt i ditt eget liv i dine prosjekter? Hva er dine erfaringer med å arbeide fotografisk med en tematikk som er så tett på ditt eget liv?

Første ledd til mine prosjekter starter ofte med en personlig opplevelse, men mitt utgangspunkt og driv for å gjennomføre prosjektet er tilnærmingen til tematikken. Det er alltid varierende motiver til hvorfor jeg velger å bruke meg selv og nær familie i prosjektene.

I boken “Dust Catches Light” brukte jeg et dokumentarisk bildespråk og fortellermåte på iscenesatte selvportretter og brukte mine besteforeldres hjem som bakteppe. Jeg er alltid interessert i å utforske fotografiet på tvers av de fotografiske sjangere og ønsket å lage en subjektiv dokumentar. En dokumentasjon av en tilstand og en ventetid. En historie om min egen graviditet og min bestemors demenssykdom dokumentert innenfra. I dette prosjektet var det nødvendig å bruke eget liv, fordi jeg brukte fotografi for å undersøke min egen situasjon og som en måte å kommunisere med min bestemor som hadde mistet taleevnen.

I “Midnight Milk” er min tilnærming en annen. Selv om jeg bruker meg selv og min familie i bildene, ser jeg ikke på dette arbeidet som selvbiografisk. Noen deler av arbeidet er helt klart svært personlig, men jeg ser mer på min fotografiske tilnærming som en forfatter eller en musiker som skriver i førsteperson, og fletter forskjellige opplever, fantasier eller ideer fra både sitt eget liv og andres liv inn i en historie, med et jeg som hovedkarakter. Noen ganger er jeg en karakter i mitt eget liv, noen ganger er jeg meg selv i et iscenesatt liv og noen ganger er jeg meg selv i mitt eget liv. Virkelighet og fiksjon blandes til en ny historie.

Hovedgrunnen til at jeg fortsetter å avbilde meg selv er fordi det gir en frihet til å gjennomføre prosjektene eller fortelle intime historier uten å måtte inngå kompromisser.

"In Person" av Marie Sjøvold, fra åpningen på Kristiansand Kunsthall.

«In Person» av Marie Sjøvold, fra åpningen på Kristiansand Kunsthall.

«Oppvåkning» med Marie SjøvoldCharlotte Thiis-Evensen og Arne Vinnem vises på Kristiansand Kunsthall til og med 30. desember. I perioden 11.02. – 12.03. 2017 vises utstillingene på Kunsthall Grenland i Porsgrunn.

__

Oslo Fotokunstskole er en fotoskole i Oslo for deg som ønsker å utforske dine kreative evner i et engasjerende og dynamisk miljø. Skolen ble etablert i 1989 og holder til i lyse og velutstyrte lokaler ved Alexander Kiellands Plass. Les mer om hvordan du kan starte din fotoutdanning på oslofotokunstskole.no.

Hold deg oppdatert ved å følge oss på Facebook.
Følg skolehverdagen på vår Instagram.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s