Møter mellom fotografi og rom

I utstilling Randsoner på Lillehammer kunstmuseum har Hedevig Anker ønsket å lage en utstilling som peker både bakover og fremover i tid. Vi har snakket med Anker om utstillingen, om hennes fotografier fra forfatter Sigrid Undsets hjem og om de nye abstrakte fotografiene som hun selv omtaler som negativmalerier:

Hedevig Anker - Bjerkebæk 5, 2016.

Hedevig Anker – Bjerkebæk 5, 2016.

Utstillingen Randsoner på Lillehammer Kunstmuseum er den første omfattende separatutstilling fra deg på seks år. Hva viser du i utstillingen?

Utstillingen vises i tre av museets saler og den er inndelt i tre hoveddeler. En sal er viet en ny serie fotografier fra Sigird Undsets hjem Bjerkebæk som ligger i Lillehammer. I de to andre salene viser jeg et lite utvalg tidligere arbeider hvor flere ikke er produsert eller vist før, men er hentet fra mitt arkiv, samt en ny billedserie jeg har gitt navnet Negativmalerier.

Ettersom det kjentes så lenge siden forrige museumsutstilling var det viktig for meg å kunne produsere nye arbeider. Særlig viktig var det å tenke at utstillingen for min egen del skulle peke like mye fremover som bakover i mitt kunstneriske arbeid. Derfor har også utstillingen et stort spenn, fra den første døren jeg fotograferte i 1998, via noen saklige og strenge fotografier av ulike museer, til de abstrakte og temmelig ekspressive negativmaleriene.

Installasjonsfoto fra utstillingen Randsoner på Lillehammer kunstmuseum.

Installasjonsfoto fra utstillingen Randsoner på Lillehammer kunstmuseum.

I ditt tidligere prosjekt «Hedevig Anker og Eidsvollsbygningen» fotograferte du Eidsvollsbygningen med utgangspunkt i kvinnen som var gift med mannen som eide Eidsvollsbygningen da grunnloven ble forfattet der i 1814, og de få historiske sporene som fantes etter denne kvinnens liv (les tidligere intervju om denne utstillingen her). Ved å rette kamera mot Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk er det også denne gang en historisk kvinne i senter av prosjektet. Hvilken rolle spiller møtet mellom historisk ladede rom og personene som er knyttet til de i prosjektene dine?

Det er ikke så ofte jeg finner virkelig interessante hus å fotografere. Utgangspunktet for fotografiene fra Eidsvollsbygningen var at jeg rett og slett fikk tilgang til dette enorme huset med veldig mange dører og gode lysforhold. Disse bildene ble tatt i 2007. Parallelt med fotograferingen ble jeg kjent med historien om Hedevig Anker som levde der i tiden rundt 1814 og som tilfeldigvis var min navnesøster. Jeg så at det fantes en interessant sammenheng mellom hennes usynlige tilværelse og tomheten i mine egne fotografier fra stedet.

Da det nærmet seg 200-års jubileet for grunnloven, opplevde jeg det som presserende å fortelle denne historien som viser hvor ubetydelig den borgerlige kvinnen ble sett på i Norge på den tiden. Hun var fratatt alle oppgaver og plikter både i hjemmet og i samfunnet. Hun hadde ingen stemme og sporene etter henne er derfor helt marginale. I boken har jeg samlet det lille som finnes sammen med mine egne fotografier av tomrommene i Eidsvollsbygningen.

Jeg er fremdeles forundret over at Teknisk Industri ville gi ut en så smal bok om en helt ubetydelig kvinnes historie, men så har mitt kunstnerskap alltid handlet om å forsøke å dra frem og synliggjøre det som ikke er synlig.

Hedevig Anker - Bjerkebæk 6, 2016.

Hedevig Anker – Bjerkebæk 6, 2016.

Bjerkebæk er kjent som et viktig sted for Undset, og hennes mest kjente verk middelalderromanen om Kristin Lavransdatter, ble forfattet i dette særegne hjemmet som består av gamle tømmerhus fra gårder i Gudbrandsdalen. Hva var det som gjorde at du ønsket å fotografere nettopp der?

Sigrid Undset flyttet til Lillehammer i 1919. Hun leide dette stedet i ett år før hun kjøpte det og ga det navnet Bjerkebæk. For pengene hun tjente på salget av Kristin Lavransdatter fikk hun kjøpt og flyttet et flere hundre år gammelt hus fra Gudbrandsdalen, og skapte dette stedet som står uforandret siden hun bodde der selv.

Jeg har alltid hatt et sterkt forhold til hennes bøker og hennes biografi, så det var et åpenbart hus å gå inn i da jeg fikk tilbud om å stille ut på Lillehammer Kunstmuseum. Måten jeg fotograferer hus og rom på er dialogbasert. Jeg forsøker å etablere en samtale med rommene der de innehar premissene for hvordan jeg skal forstå og tolke dem.

Rommene på Bjerkebæk er fylt til randen av forestillinger. Ikke bare Undsets egen historie og sterke biografi, men vel så mye er de fylt av det litterære univers som hun skrev frem her. Stedet kan nesten virke som en iscenesettelse for litteraturen. Derfor ble også mine bilder herfra mer komplekse enn tidligere serier der refleksjoner, speilinger og flere lag av visuelle nivåer går igjen i hvert bilde.

Jeg ønsket å skape en billedserie med uklare overganger mellom det faktiske og det forestilte, noe jeg opplever som en gjennomgående problemstilling i hennes egen litteratur. De litterære personene er så hjelpeløst fanget i sitt eget subjektive perspektiv, og deres skjebner drives frem av mangelen på og evne til å se seg selv i en større sammenheng. Dette er sånn sett første gang jeg har en agenda med et fotografisk prosjekt; å belyse dette betydelige forfatterskapet som jeg håper vil leses av mange fler.

Hedevig Anker - Uten tittel 10, 2016.

Hedevig Anker – Uten tittel 10, 2016.

I utstillingen viser du en serie verk som er blitt beskrevet som analoge negativmalerier. Kan du si noe om disse arbeidene og hvordan du lager disse?

På et tidspunkt i arbeidsprosessen ble det tydelig at hele utstillingen ville bli analog. Jeg har enorme mengder digitale bilder fra de senere år, så beslutningen var i første omgang en måte å avgrense materialet jeg jobbet med. Samtidig økte bevisstheten om min mangeårige interesse for materialiteten i det analoge fotografiet (min hovedoppgave i kunsthistorie fra 1999 het Det materielle i fotografiet).

Negativmaleriene startet som en åpen og undersøkende utforskning med å lage fotografier uten kamera som verktøy. Mange kunstnere har opp gjennom tiden jobbet med materialiteten i kopien, men det å male og skrape og utvikle motiver direkte på den fotografiske filmen er mer sjeldent. Rent teknisk er det veldig enkelt. Jeg maler og skraper direkte på mellomformat fargefilm og kopierer disse som c-print i mørkerommet. Det er et ukontrollerbart, smått og pirkete arbeid og når det kopieres opp får det et ganske ekspressivt utrykk. Det er på en måte befriende å ikke være avhengig av motiver fra virkeligheten for å lage fotografier, men dette er kanskje også en konsekvens av et behov for tilbaketrekning og resignasjon.

I overgangen fra globaliseringens æra som virket så samlende og optimistisk til en tid der avstanden mellom nasjoner, klasser og religioner øker i et like raskt og ukontrollerbart tempo som verdens gjennomsnittstemperatur, er dette arbeidet også en konsekvens av hvilken umulig oppgave det er å virkelig se og å fatte omfanget av de kreftene som beveger den verden vi lever i. Klarsynthet synes som mer og mer krevende, og disse bildene som mer eller mindre er laget i blinde kan kanskje være en reaksjon på dette.

Hedevig Anker - Uten tittel 1, 2016.

Hedevig Anker – Uten tittel 1, 2016.

I forbindelse med utstillingen er boken «Hedevig Anker» lansert på forlaget Teknisk Industri. Kan du fortelle litt om denne utgivelsen og hva den rommer?

Boken er laget parallelt med utstillingen. Den innledes med en serie på fem fotografier fra salene der utstillingen vises. Videre er den inndelt i visuelle kapitler med titlene Steder, Bjerkebæk og Negativmalerier. Den første delen er et utvalg tidligere arbeider som spenner fra 1998–2012, og resten av boken er viet de to nye seriene fra 2016.

Bokens to tekster er av Janeke Meyer Utne som er kurator for utstillingen, og gir et bredt bilde av det jeg har jobbet med gjennom snart 20 år. Videre har Arve Rød skrevet en tekst der han starter i min studietid på 90-tallet da problemstillinger fløt fritt mellom fotografi og maleri (med referanse til den skjellsettende utstillingen med Gerhard Richter på Astrup-Fearnley museet i 1994), og forankrer mitt arbeid med fotografi i denne epokens glidende overganger mellom de to mediene. Det er fint å få avklart så tydelig at omdreiningspunktet for det jeg gjør hele tiden har hørt hjemme i maleriet.

Hedevig Anker - Eidsvoll 10, 2016.

Hedevig Anker – Eidsvoll 10, 2016.

Utstillingen Randsoner vises på Lillehammer Kunstmuseum til og med 19. februar 2017. Hedevig Anker har tidligere virket som lærer på Oslo Fotokunstskole, og har siden vært engasjert som gjestelærer ved flere anledninger.

Oslo Fotokunstskole er en fotoskole i Oslo for deg som ønsker å utforske dine kreative evner i et engasjerende og dynamisk miljø. Skolen ble etablert i 1989 og holder til i lyse og velutstyrte lokaler ved Alexander Kiellands Plass. Les mer om hvordan du kan starte din fotoutdanning på oslofotokunstskole.no.

Hold deg oppdatert ved å følge oss på Facebook.
Følg skolehverdagen på vår Instagram.

 

Reklamer

En kommentar om “Møter mellom fotografi og rom

  1. Tilbaketråkk: Mellom fotografi og abstrakt maleri | Oslo Fotokunstskoles blogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s