Munchs vegger og ny fotobok fra Farazollahi

Behzad Farazollahi har fotografert Edvard Munchs vegger i en utstilling på Haugar Vestfold kunstmuseum, og om få uker er han aktuell med sin aller første bok. Vi har snakket med Behzad om hans fascinasjon for Munchs mystiske og angstfulle liv, og den kommende boken der han har gjort et dypdykk i eget fotografisk arkiv:

Behzad Farazollahi – Munch’s walls, fra utstillingen Munchs hus 2018 på Haugar Vestfold kunstmuseum.

Du presenterer i disse dager et helt nytt prosjekt, Munch’s Walls, laget til utstillingen Munchs Hus 2018 på Haugar Vestfold Kunstmuseum, der en rekke kunstnere er invitert til å lage verk som tar utgangspunkt i Edvard Munchs hus i Åsgårdstrand. Hva viser du i utstillingen?

I utstillingen viser jeg fire arbeider i et oktogonalt rom som er malt svart med kun spotter rettet mot bildene. Belysningen er inspirert av en Caravaggio utstilling jeg så i London National Gallery og som jeg har villet prøve ut, men ikke hatt riktig anledning til før nå. Veldig dramatisk og effektfull, om man har de riktige bildene til det. Munch var jo en meget dramatisk mann og levde et ganske så mystisk og angstfullt liv, og da følte jeg ikke at hvite vegger og vanlig utstillingsbelysning var det rette formatet.

I forarbeidet med prosjektet har du vært i Åsgårdstrand opptil flere ganger og fotografert interiørets vegger med et analogt storformatkamera, og i utstillingen vises verkene i et mørklagt rom der bildene er montert i rommets hjørner. Kan du si noe om hvordan bildene er laget og dine tanker bak den stemningsfulle presentasjonen?

Som du nevner så er det analogt storformat og grunnen til at jeg måtte tilbake flere ganger var både at det var ett teknisk vanskelig rom å fotografere i på grunn av belysningen, men også fordi ideen ble forandret underveis i prosessen. Første ideen var egentlig å lage en collage lignende den totalinstallasjonen jeg lagde på Noplace i utstillingen «I like it when it’s moving«, hvor jeg da skulle ha to collager i 1,5 x 3m.

Men etter å ha satt sammen bildene var det noe prekært som ble borte og som var selve grunnideen, Munchs tilstedeværelse i rommet. For meg ble disse tapetene som han så på hver dag og antageligvis snakket til der han lå i sin seng, en portal til hans tilstedeværelse i dette rommet. Og collagen ble mer et verk enn representasjon av rommet. Og det var viktig for meg at publikum ikke skulle tenke på meg som kunstner, men la seg forføre av den melankolske stemningen som jeg mener de blomstene i tapetet utstråler, og også forsøke å forvandle rommet til et sted for betrakterens egne psykologiske projeksjoner. Da ble enkeltbilder av veggene i vindusstørrelser mye mer personlig og effektfull.

Behzad Farazollahi – Munch’s walls, fra utstillingen Munchs hus 2018 på Haugar Vestfold kunstmuseum.

10. november lanserer du din aller første bok Dismantling, utgitt på forlaget Heavy books, først på bokmessen Offprint i Paris og en drøy uke senere på Kunstnernes Hus. I dine utstillingsprosjekter de siste årene har du jobbet med fotografi i romlige formater, enten som fotografier som tar form som skulpturer eller som helhetlige installasjoner som omslutter betrakteren. Hvordan har overgangen vært fra dette til å arbeide med det mer todimensjonale bokmediet?

Det har alltid vært ett ønske å lage en bok, men mine arbeider og utstillinger de siste årene har vært å forsterke en fysisk visualitet som har egnet seg dårlig for representasjon i bokformat. Prosessen og ideen med Dismantling startet for to år siden da jeg skulle flytte alle mine mapper med negativer og ble sittende og gå gjennom de, og når jeg først startet ble jeg nærmest sittende i to uker. Da gikk jeg gjennom alle de ca. åtte hundre filmene som jeg har tatt siden starten av min karriere, det vil si nesten tretti tusen bilder. Så var det bare å kjøpe seg en Nikon Coolscan og starte å sette de i ett system.

Ideen med å lage bok kom først da jeg så at det var en viss sammenheng og system med at jeg ofte hadde tatt tre bilder av motivene jeg hadde fotografert. Og når jeg da hadde scannet ca. tre hundre slike triptyks gikk utvalget etter å finne en relevans til tematikken jeg har jobbet med siden 2010 som da er bevegelse. Med å bruke triptyk i en gjentagende rytme av motiver, ville jeg åpne opp for en kontinuitet i arbeidene hvor blikket er i konstant bevegelse. Det er ganske tydelig når man blar i boken. Så kom Christian Tunge fra Heavy Books inn og hjalp meg med å finne en viss rytme og design som forsterker denne fornemmelsen av bevegelse og kontinuitet. Så selv om det er to dimensjonalt format så har jeg forsøkt å overføre mye av det som er essensielt fra mine siste utstillinger til dette prosjektet.

Oppslag fra boken Dismantling, som utgis av Heavy Books.

I boken har du samlet fotografier som er laget over de siste 15 årene, med motiver fra Kabul, Teheran, New York, Milano, London, Paris, Praha og Spania. Kan du fortelle om bildene i boken og hva som fikk deg til å gå tilbake inn i ditt eget billedarkiv? 

Utvalget av motivene har egentlig lite å gjøre med hvor de er tatt, siden man ofte ikke skjønner hvor de er fra. Men det har gitt boken en parallell kontekst med ett veldig åpent narrativ hvor tilskueren selv blir aktiv og bruker sin egen bakgrunn og referanser.

Det å gå gjennom arkivet var som sagt litt tilfeldig, men jeg følte at selv om jeg hadde tatt en helt annen retning enn da jeg tok mange av disse bildene, så måtte de brukes til noe og ikke bare lagres i mapper. Og det er jeg glad for nå siden det endte med å bli en veldig lærerik og givende prosess. Så moralen er vel at alle ideer er like banale i starten før de spinner videre i den retningen man lar de utvikle seg i, og da håpe og stole på at de blir mer intrikate og interessante.

Oppslag fra boken Dismantling, som utgis av Heavy Books.

 BEHZAD FARAZOLLAHI ER GJESTELÆRER PÅ OSLO FOTOKUNSTSKOLE OG BOKEN DISMANTLING, UTGITT AV HEAVY BOOKS, LANSERES PÅ BOKMESSEN OFFPRINT I PARIS 10.11. OG PÅ KUNSTNERNES HUS 22.11. UTSTILLINGEN MUNCHS HUS 2018 VISES PÅ HAUGAR VESTFOLD KUNSTMUSEUM TIL OG MED 30. DESEMBER, MED FØLGENDE DELTAKENDE KUNSTNERE: MAI BENTE BONNEVIE, TRACEY EMIN, BEHZAD FARAZOLLAHI, MARIT FØLSTAD, ESPEN GLEDITSCH, CRISPIN GURHOLT, BJØRN ERIK HAUGEN, OLAV CHRISTOPHER JENSSEN, LARS LERINKRISTIAN SKYLSTAD, KARI STEIHAUG, ANNE LISE STENSETH, ANNE TRÆGDE, & CO. (ALEKSI WILDHAGEN, JENS HAMRAN OG PATRIK ENTIAN) OG MARTE AAS.

Ønsker du å studere fotografi? Les mer om Oslo Fotokunstskole og søk skoleplass for heltids- og deltidsstudium (kveld). Oslo Fotokunstskole er en fotoskole i Oslo for deg som ønsker å utforske dine kreative evner i et engasjerende og dynamisk miljø. Skolen ble etablert i 1989 og holder til i velutstyrte lokaler ved Alexander Kiellands Plass. Les mer om hvordan du kan starte din fotoutdanning på oslofotokunstskole.no.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s