Kroppens ytterpunkter

I utstillingen Virvx utforsker Ingrid Eggen kroppens ytterpunkter gjennom fotografi og video. Vi har snakket med Ingrid om hennes siste utstilling og om hvordan hun finner sine gåtefulle og poetiske utstillingstitler:

Fra utstillingen Virvx av Ingrid Eggen på Knipsu.

Du er i disse dager aktuell med en soloutstilling på det kunstnerstyrte visningsrommet Knipsu i Bergen. Hva viser du i utstillingen?

I Bergen viser jeg et nytt prosjekt Virvx som bygger videre på mitt skulpturelle arbeid Ryggsåle (vist på galleri Tenthaus i vår, som del av utstillingen GRIPP med Jennie Hagevik Bringaker). Tittelen Ryggsåle viser til en sammensmelting eller forsøk på oppheving av avstanden mellom fotens framre og bakre del. Det er en undersøkelse av å oppheve denne avstanden for slik endre selve plattformen og det kroppslige utgangspunktet for observasjon og handling. I Virvx fortsetter jeg å undersøke det virvelløse som fysisk og psykologisk tilstand gjennom fotografi, fotoskulptur og video.

Jeg er interessert i emosjoners betydning for hvordan vi sanser og opplever verden. Det viser seg at den mengden informasjon som går til hjernen for å informere om tingenes tilstand i kroppen, nevrologisk sett, er ni ganger større enn hjernens nevrologiske påvirkning på kroppen. Det at kroppen påvirker hjernen mer enn hjernen påvirker kroppen synes jeg er interessant å jobbe ut i fra. Dette med å nærme seg en mer virvelløs tilstand blir et forsøk på å nærme seg de mer instinktive og affektive sidene i kroppen.

I Virvx jobber jeg med hender som forsøker å nærme seg yttergrensene for normal anatomisk form og funksjonalitet. Bevegelsene i hendene nedfelles videre i statiske stålkonstruksjoner. Stålkonstruksjonene er utformet ut i fra lave benstillinger, de utfører som hendene benstillinger som gir dem et potensiale for ny kroppslig handling. Metall strukturene er ment å antyde en statisk kropp. En mulig kobling mellom det metalliske, statiske og det kroppslig organiske.

De to fotografiene på veggen undersøker videre forskyving av forholdet mellom ytterpunktene i kropp og samtidig i det fotografiske bilderommet. Begge kroppene i motivene dras mot bakgrunnen de befinner seg i gjennom mindre og isolerte kroppslige inngrep. Et av bildene viser en person der innsiden av øyet erstatter øyeeplets plass, fotografert i det øyeblikket hvor det vrengte øyelokket glipper på vei tilbake til sin vante plassering. Å fjerne et øye dets mulighet for å se symboliserer en sammenkobling mellom det ytre og indre øyet. Bakgrunnen personen sitter i har en farge tilnærmet lik fargen til de vrengte øynene for slik å skape en effekt av sammenkobling med bakgrunnen.

Videoarbeidet projisert på veggen tar opp stativenes forsøk på autrerte, lave benstillinger. Stativene viser til en statisk kobling opp mot videoen, som derimot glir inn i den naturlige kroppens forsøk på bearbeidelse og utvidelse av naturlig form. Bena beveger seg i en kontinuerlig sammenbrettet fordreining, og forsøker med dette å skape en form for brudd eller kortslutning i det kroppslige bevegelses-uttrykket, slik poesiens potensiale til å skape brudd i det verbale språket.

Verk fra utstillingen Virvx av Ingrid Eggen på Knipsu.

I flere prosjekter har du jobbet eksperimentelt med andre presentasjonsformer for fotografiene dine enn standard ramme og glass. I utstillingen på Knipsu har du beveget bildene ut i rommet, hvor de står på elegante stativer som inngår i en helhet med motivene i fotografiene. Hva var det som fikk deg til å begynne å jobbe romlig med presentasjonen av bildene dine?

Det kom som en naturlig konsekvens av ikke å få til bilder der forskyvninger og fordreininger av kroppen ble for vanskelige. Det begynte også med at jeg ble lei av rammen som objekt og ønsket å gjøre den til en mer integrert del av bildene. I samarbeid med rammemaker Pjotr på Studio Technika utviklet jeg en form for dype klipsrammer som synes så vidt å gripe om bildene. Ut i fra klipsrammene kom en ide om å forlenge og utvide det flate fotografiske motivet og bevegelsene i det, gjennom å trekke klipsene i rammene videre ned i sveisede stålkonstruksjoner. De sveisede stålkonstruksjonene er ment å mime og forlenge motivenes bevegelser, samtidig som de skaper sine egne. I Virvx er de laget med utgangspunkt i umulige benstillinger, med utslag og forskyvninger jeg har jobbet med fotografisk tidligere men aldri helt funnet formen på. Stålkonstruksjonene gir og en mulig kobling mellom det metalliske, statiske og det kroppslig organiske og analoge uttrykket. Det å jobbe romlig med det flate har jeg lenge hvert interessert i. Hvordan trekke det flate utover gjennom montering og med en video som beveger seg.

Verk fra utstillingen Virvx av Ingrid Eggen på Knipsu.

Utstillingen i Bergen bærer navnet Virvx, og blant dine utstillinger de siste årene figurerer utstillingstitler som Knax, Knex og Folde t. Kan du si noe om hvordan du arbeider med titler og samspillet mellom bildene og titlene?

Alle titlene er ord jeg som regel lager selv. De er konstruert ut i fra en følelse av en slags essens i det tematiske innholdet. Folde t faller utenfor dette, da det jo er et eksisterende ord, men et ord jeg strekker ut gjennom å sette avstanden mellom folde og t.
Virvx viser til en følelse av virvelløshet.

Fra utstillingen Virvx av Ingrid Eggen på Knipsu.

Du er en av flere fotokunstnere som fremdeles foretrekker å arbeide med analog fotografi. Hva er det som tiltrekker deg ved denne prosessen og arbeidsformen?

Jeg tiltrekkes av det håndverksmessige og de tekniske mulighetene som ligger i det analoge. Jeg synes det analoge har en helt annen dybde og form for stofflighet som det digitale i mine øyne mangler (med mindre man har det beste utstyret som jo koster enormt mye). Bakdelen er jo å vente og ikke helt ha kontrollen over utfallet, men samtidig er det jo også tidvis veldig spennende å se hva som kan dukke opp av overraskelser på den andre siden.

Fra utstillingen Virvx av Ingrid Eggen på Knipsu.

UTSTILLINGEN VIRVX AV INGRID EGGEN VISES PÅ KNIPSU I BERGEN TIL OG MED SØNDAG 21. OKTOBER. INGRID EGGEN HOLDER EN ÅPEN FORELSNING PÅ OSLO FOTOKUNSTSKOLE OM EGNE ARBEIDER ONSDAG 17.10. KLOKKEN 12:00.

Ønsker du å studere fotografi? Les mer om Oslo Fotokunstskole og søk skoleplass for heltids- og deltidsstudium (kveld). Oslo Fotokunstskole er en fotoskole i Oslo for deg som ønsker å utforske dine kreative evner i et engasjerende og dynamisk miljø. Skolen ble etablert i 1989 og holder til i velutstyrte lokaler ved Alexander Kiellands Plass. Les mer om hvordan du kan starte din fotoutdanning på oslofotokunstskole.no.

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s