Bilder fra en katastrofe

I utstillingen «It is a light which objectifies everything and confirms nothing» på Rake visningsrom har Hilde Honerud tatt bilder ved Europas kanskje verste flyktningeleir. Vi har snakket med Hilde om utstillingen som nå er inne i sin sine helg:

Fra utstillingen «It is a light which objectifies everything and confirms nothing» av Hilde Honerud på Rake visningsrom.

Til utstillingen på Rake visningsrom har du tatt utgangspunkt i flyktningeleiren Moria på den greske øya Lesvos, ofte omtalt som Europas verste flyktningeleir. Du har i tidligere prosjekter portrettert flyktninger på transittmottak i Norge, og unge høyt utdannede mennesker i Romania, Polen, Hellas, Tyskland og Skottland som studerer norsk, med intensjon om å flytte til Norge for å etablere nye liv. Hva var det som fikk deg til å oppsøke denne flyktningeleiren?

Etter arbeidet med «It´s not easy to make history«, en serie portretter av folk som har bodd på et transittmottaket på Kongsberg, ble jeg interessert i det fysiske og visuelle ved mottakene. Planen var å gjøre det i Norge, men så stengte Europa grensene, og det ene asylmottak etter det andre ble lagt ned. Derfor valgte jeg å reise til Hellas, der det fortsatt kommer mange flykninger. Grensene våre har flytta seg. Det er like fullt vårt ansvar. Dette er den nye virkeligheten etter avtalen mellom EU og Tyrkia.

Fra utstillingen «It is a light which objectifies everything and confirms nothing» av Hilde Honerud på Rake visningsrom.

Flyktningeleiren Moria er bygget for å romme ca. 3000 mennesker, men i dag er det mer enn 9000 barn, voksne og eldre der. Ett iøynefallende aspekt ved bildene i utstillingen er likevel fraværet av nettopp mennesker. Kan du fortelle om hvordan du har tilnærmet deg dette stedet som kunstner og fotograf?

Jeg har arbeidet med migrasjon på mange måter de siste årene, å være i transitt er en ekstrem tilværelse, et sted der nesten alle identitetsmarkører er fjernet, få holdepunkt i fortid og framtid, og råderetten over eget liv er sterkt begrenset. Jeg tror mange opplever at livet står på vent, og vi vet at det er svært skadelig å bli værende slik lenge.

Mange av mine verk ligger tett på en journalistisk, dokumentarisk stil. Men jeg opplever at klassiske katastrofefotografier som nå omgir oss, lammer oss fort, bildet blir fort mer et objekt enn en meningsbærer. I dette verket undersøker jeg hvor langt jeg kan gå med form i bildene, hvor langt unna kan jeg gå fra det dokumentariske, der det i første øyekast kanskje ikke ser ut som jeg forteller om noe annet enn estetikk. Det handler altså om hva som oppstår mellom verkene og betrakteren, samtidig som verket har en meningsbærende relasjon til en akutt virkelighet.

I arbeidet med utstillingen har du vært inspirert av boken A Fortunate Man, der den legendariske kunstskribenten og forfatteren John Berger sammen med fotograf Jean Mohr har skildret hverdagen til en engelsk landsbylege på 1960-tallet. Hva er det ved denne boken som har vært viktig for deg, og hvordan har boken påvirket arbeidet ditt med prosjektet?

Det som inspirerer meg særlig fra boka er hvordan dagliglivet, det filosofiske og det samfunnskritiske knyttes sammen til én fortelling. Tittelen er et sitat fra boka, og den er jo bare i seg selv så fotografisk, selv om det egentlig er noe annet han skriver om i akkurat den sammenhengen.

Sitatet har vært en arbeidstittel for meg over en lengre periode. Det er et lys som objektiverer alt, men bekrefter ingenting, for meg er det hele essensen i et fotografi. Det er også noe med hvordan boka er bygd opp i en form for dokumentar, blandet med fotografier, som treffer meg. Også er det selvsagt Bergers presise forståelse av et bilde.

Fra utstillingen «It is a light which objectifies everything and confirms nothing» av Hilde Honerud på Rake visningsrom.

Du er utropt til fylkeskunstner i Buskerud i 2018, som blant annet fører med seg et arbeidsstipend på 150.000 kroner, og nylig ble det i forlengelse av dette arrangert en kunstnersamtale mellom deg og Susanne Østby Sæther, kurator ved Henie Onstad kunstsenter, på Buskerud kunstsenter. Hva innebærer det å være fylkeskunstner, og vil det bli mulig å se resultatet av stipendiatarbeidet?

Det har vært et fantastisk godt samarbeid med fylkeskommunen gjennom hele året, det har vært flere eventer, samtaler, arbeidsopphold på Leveld kunstnartun, samarbeid med Kongsberg jazzfestival, og stipendet har vært med på å gi meg muligheten til å fordype meg i eget arbeid, som vil være mulig å se på Buskerud kunstsenter i august neste år.

Fra utstillingen «It is a light which objectifies everything and confirms nothing» av Hilde Honerud på Rake visningsrom.

UTSTILLINGEN «IT IS A LIGHT WHICH OBJECTIFIES EVERYTHING AND CONFIRMS NOTHING» AV HILDE HONERUD ER INNE I SIN SISTE HELG OG VISES PÅ RAKE VISNINGSROM I TRONDHEIM TIL OG MED SØNDAG 28. OKTOBER. 

Ønsker du å studere fotografi? Les mer om Oslo Fotokunstskole og søk skoleplass for heltids- og deltidsstudium (kveld). Oslo Fotokunstskole er en fotoskole i Oslo for deg som ønsker å utforske dine kreative evner i et engasjerende og dynamisk miljø. Skolen ble etablert i 1989 og holder til i velutstyrte lokaler ved Alexander Kiellands Plass. Les mer om hvordan du kan starte din fotoutdanning på oslofotokunstskole.no.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s