Kunstig lys og grenseløs økonomisk vekst på Podium

I utstillingen «Hypnagogic hues, white skies and other proxies” utforsker Istvan Virag krysningspunktet mellom grenseløs økonomisk vekst og kunstig lys. Vi har snakket med Istvan om utstillingen som nå går inn i sin siste helg på Podium.

Installasjonsfoto fra utstillingen «Hypnagogic hues, white skies and other proxies” av Istvan Virag på Podium. I forgrunnen er videoinstallasjonen «Pixel Pitch, vol. 1».

Du er aktuell med utstillingen «Hypnagogic hues, white skies and other proxies” på det kunstnerstyrte visningsrommet Podium. Hva viser du i utstillingen?

Utgangspunktet for min nåværende utstilling var min fotoserie «Yujiapu Dream, Yujiapu Towers (2017). Eller mer presist sagt var utgangspunktet rastløsheten jeg kjente på i forhold til de uløste temaene som fantes i disse fotografiene. Fotoserien berører mange temaer, inkludert imperativet om grenseløs vekst og dets manifestasjon som mega-infrastrukturelle prosjekter; byutvikling, arkitektur og dens påvirkning på den private sfæren hvor vi lever livene våre; spredningen av kunstig lys gjennom LED-teknologi, lysforurensing, hvitbalanse-algoritmer, bare for å nevne de viktigste.

Rommet på Podium ga meg mulighet til å utfolde og utdype noen av disse temaene, til å utvikle skyen av assosiasjoner til å bli et mer definert tankerom, så vel som til å bli et romlig, ”immersivt” miljø. Jeg ser utstillingen som en fysisk projeksjon av disse temaene inn i gallerirommet, og også som en konstellasjon hvor forskjellige måter å koble verkene muliggjør distinktive og ganske forskjellige lesninger. Resultatet ble en installasjon laget av stillasnett fra en byggeplass; en kortfilm; en videoinstallasjon vist på en storformat LED-skjerm og et fotografi (fra den nevnte fotoserien).

Installasjonsfoto fra utstillingen «Hypnagogic hues, white skies and other proxies” av Istvan Virag på Podium, av videoverket «White Skies and Other Proxies».

En gjenganger i fotografiene og videoene dine er kunstig lys, ofte fra LED-lamper, i områder som gjennomgår en ekspansiv økonomisk vekst. Du har selv en bakgrunn innen økonomi, før du utdannet deg ved Kunstakademiet i Oslo. Kan du si noe om dette forholdet mellom økonomi og kunstig lys og din interesse for dette?

Jeg har lenge vært interessert i å researche konseptet om økonomisk vekst, både fra et teoretisk og ideologisk perspektiv, og også hvordan vekst fysisk manifesterer seg rundt oss og forandrer planeten og strukturene i samfunnet vårt (spesielt i de siste fem tiårene i den neo-liberale æraen). I det siste har jeg blitt inspirert av akademikere, tenkere og aktivister som argumenterer for at vi må tenke fullsetning nytt rundt selve kjernen av den nåværende globale økonomi og styresett. Disse folkene arbeider med å promotere og teste ut ideer som for eksempel økologisk økonomi og “post-growth” teorier.

På den andre siden har lys alltid vært en sentral del av min kunstneriske praksis. Jeg synes det er veldig spennende å arbeide med lys, ikke bare i fotografisk forstand, men også som et råmateriale, samt å eksperimentere med det som med substans og materiale. Det finnes en dyp sammenheng og sterk korrelasjon mellom økonomisk aktivitet og kunstig lys – kunstig lys er både et resultat av og en pådriver av vekst. Slik fungerer det som en link mellom nøkkeltemaer i interessefeltet mitt.

I tillegg er jeg opptatt av hvordan kunstig lys – frambragt av økonomisk aktivitet – påvirker forskjellige økosystemer. Kortfilmen “White Skies and Other Proxies” (2019), er en oppsummering av min forskning på disse temaene. I filmen bruker jeg kunstig lys som en logisk og poetisk link mellom tre tilsynelatende urelaterte scener. En scene viser for eksempel en siriss i et lyst, laboratorieaktig miljø. Dette var inspirert av forskning som forklarer hvordan visse typer LED-lys forsinker sirissers pubertet, og slik forlenger levetiden deres med i gjennomsnitt 14 prosent. Slike funn, for ikke å snakke om framveksten av nye bruksområder for “photobiomodulation”, viser hvordan lavenergilys kan modifisere levende kropper, både på kort sikt, men også på lang sikt i en evolusjonær tidsramme.

Installasjonsfoto fra utstillingen «Hypnagogic hues, white skies and other proxies” av Istvan Virag på Podium, av installasjonen «Layers of Blue».

I arbeidet med utstillingen har du blant annet vært i Kina for å filme og fotografere monumentale byutviklingsprosjekter. Kan du fortelle om stedene du har oppsøkt og hva som fikk deg til å filme og fotografere nettopp der?

I 2017 fikk jeg mulighet og midler til å gjøre en reise knyttet til forskningsprosjektet mitt. Jeg bestemte meg for å reise til Kina, hvor problemstillinger rundt utvikling og vekst kanskje er på sitt mest aktuelle. Først fotograferte og filmet jeg i Nanhui New City, en by som ikke eksisterte for 15 år siden. Faktisk, fantes det ikke fastland der byen nå befinner seg, det fantes kun sjø. Det ble bygd opp et kunstig landområde i det sør-kinesiske hav og det er planlagt at byen skal motta 800 000 innbyggere i de kommende årene. På nåværende tidspunkt ser byen ut som en enorm byggeplass. Den er en blanding av uferdige, men allerede nedslitte skyskrapere, tomme åttefelts motorveier, og gater med underlig få mennesker.

Den andre byen jeg jobbet i var Yujiapu Financial District, som ligger i industri- og havneområdet i Tianjin. Yujiapu er et storskala byutviklingsprosjekt hvis mål er å etablere et nytt senter for global finans- og serviceindustri. Bydelen henter inspirasjon fra Manhattans byplan, arkitektur og ikke minst ikoniske skyline. De siste årene har byggeaktiviteten gått ned og enkelte byggeplasser er blitt forlatt. Om natten blir byen mørk og øde, og det er kun gatebelysning og LED-dekorasjon som lyser opp bygningene og smogen som ligger tung over byen – noe som jeg viser i fotoserien jeg nevnte tidligere. Bygningene er frosset I en tilstand mellom idé og funksjon, og står som idiosynkratiske produkter av en vekst- og utviklingskultus.

I begge tilfeller har jeg vært interessert i hvordan vekst støttet av ideologi manifesterer seg i fysisk form, hvordan arkitektur-, estetikk- og designvalg forespeiler en virkelighet hvor Kina har nådd et nytt nivå av å være et kontrollert samfunn – med tanke på sosiale kredittsystemer, muliggjort av høyoppløselig avstandsovervåkning, ansiktsgjenkjennelsesteknologi, innsamling av data og prosesseringsalgoritmer.

Stillbilde fra videoverket «White Skies and Other Proxies».

I utstillingen viser du to installasjoner som på hver sin måte påvirker og endrer lyset i selve utstillingsrommet: et stort LED-panel og en blå gjennomsiktig duk foran vinduene. Kan du si noe om disse to installasjonene?

Med arbeidet “Pixel Pitch, vol. 1” (2019) ville jeg sample stor-format LED-teknologi, mer presist projektere lyset som disse skjermene avgir inn i gallerirommet. Denne typer skjermer brukes mye av reklame- og underholdningsindustrien, og de tar over fler og fler offentlig rom i byer over hele verden. Kina er både en av de største produsentene og et av de største markedene for LED-produkter. I flere kinesiske storbyer kan man se skyskrapere der fasadene er lyst opp med tusenvis av LED-lamper, koblet opp slik at de fungerer som gigantiske, flere kilometer lange skjermer. Denne såkalte dynamiske arkitektoniske LED-belysningen fungerer først og fremst som en spektakulær demonstrasjon av innovasjon og vekst, men er likevel en kanal for å vise nasjonalistisk, propagandamateriell fra det kinesiske kommunistpartiet.

I tillegg til selve materialiteten og kvaliteten i LED-lyset, er jeg interessert i pikseleringen som oppstår når betrakteren står for nært LED-veggen og ikke klarer å se motivet sammenhengende. Informasjon går tapt, skjermen mister funksjon og blir en lyskilde av flimrende fargerike lys. Informasjon blir lys, lys blir informasjon, avhengig av betrakterens posisjon og perspektiv.

“Layers of blue” (2019) består av flere lag av blå, gjennomskinnelig stillasduk – strukket mellom den type ståldekkestøtter som brukes på byggeplasser. De tettvevde nylontrådene dekker vinduene og fungerer som et filter og gir dagslyset i galleriet et blåskjær. Dette gjenskaper en ubehagelig egenskap ved kunstig lys, som har en veldig stor del av sine bølgelengder i det blå spekteret. Begge verkene inviterer til et fysisk, kroppslig møte med problemstillinger rundt kunstig lys og dets påvirkning på mennesker, dyr og planetens økosystem.

Stillbilde fra videoverket «White Skies and Other Proxies».

UTSTILLINGEN «HYPNAGOGIC HUES, WHITE SKIES AND OTHER PROXIES” AV ISTVAN VIRAG VISES PÅ PODIUM TIL OG MED SØNDAG 14.04. ISTVAN UNDERVISER PÅ OSLO FOTOSKOLES DELTIDSSTUDIUM.

Ønsker du å studere fotografi eller vil du studere videokunst og film? Les mer om Oslo Fotokunstskole og søk skoleplass for heltids- og deltidsstudium (kveld). Skolen tilbyr undervisning i de to linjene «fotografi» og «film og video». Skolen tilbyr også fotokurs. Oslo Fotokunstskole er en fotoskole i Oslo for deg som ønsker å utforske dine kreative evner i et engasjerende og dynamisk miljø. Skolen ble etablert i 1989 og holder til i velutstyrte lokaler ved Alexander Kiellands Plass. Les mer om hvordan du kan starte din fotoutdanning eller filmutdanningpå oslofotokunstskole.no.

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s