Fotografier som treffer i mellomgulvet

Morten Andenæs følte på et ærefrykt da han ble invitert til å fylle overlyssalen på Kunstnernes Hus med sine fotografier. I hele sommer kan du se resultat i utstillingen «I Remind Me Of You». Vi har snakket med Morten om utstillingen og om hans skjønnlitterære debut:

Installasjonsfoto fra utstillingen «I Remind Me Of You» av Morten Andenæs på Kunstnernes Hus.

Gratulerer med utstilling i overlyssalen på Kunstnernes Hus, et av Oslos aller flotteste utstillingsrom. Hvordan har det vært å skulle stille ut i en så ærverdig setting?  

Kunstnernes Hus har liksom en aura, av noe i veggene, og det å få lov til å jobbe med en slik sal, og alle de flinke folkene som arbeider der har vært et privilegium rett og slett. Et privilegium jeg har tatt med en stor følelse av ansvar. For det er ikke noe å ta lett på tenker jeg. Kanskje er det ikke slik for alle, men for min del går man inn i et slikt rom med en viss ærefrykt rett og slett, og med rette tenker jeg. Så mange gode kunstnere har fått lov til å jobbe med de rommene før en, og da tenker jeg at man må gjøre jobben sin skikkelig, hva enn det måtte bety for hver enkelt. For meg har det hele tiden vært et ønske om å lage en utstilling som inviterer til refleksjon på ulike nivåer, alt ettersom hva slags bakgrunn man måtte ha.

Fra utstillingen «I Remind Me Of You» av Morten Andenæs på Kunstnernes Hus.

I utstillingen viser du fotografier fra 2006 og fram til i dag, kan du si noe om verkene som du har valgt å vise i utstillingen?

Helt forenklet tenker jeg at de utstilte verkene forholder seg til to kategorier arbeider som jeg konsekvent jobber med. På den ene siden er jeg veldig opptatt av dette vi mennesker holder på med, som er å re-presentere verden gjennom bilder og ord. Det er en evne vi utvikler i samspill med våre omgivelser, et verktøy som er helt essensielt i å gjøre verden til et meningsfylt sted …

Hvilket bringer meg til den andre kategorien, nemlig bilder som treffer oss i mellomgulvet for å si det litt enkelt. Helt siden jeg stod for første gang i mørkerommet bøyd over fremkallervæsken og var vitne til at et bilde trådte frem, som fra ingenting på det til da hvite papiret, har magien i det ikke sluppet taket. Det minner meg om noe helt grunnleggende, om det at vi opplever virkeligheten som “noe” heller enn “ingenting”.

Som utstilling da har jeg tenkt at den doble undringen der skulle være tilstede, at jeg på sett og vis kunne gi den videre, for det legger grunnlaget for erfaringene vi senere kan diskutere som omhandler brede spørsmål i forhold til hvordan vi blir som vi blir, hvorfor vi ser verden slik vi gjør, og hva som skjer individuelt så vel som kollektivt når våre helt grunnleggende behov kanskje ikke blir møtt.

Installasjonsfoto fra utstillingen «I Remind Me Of You» av Morten Andenæs på Kunstnernes Hus.

Sammen med fotografiene viser du for første gang også en video, inne i et spesialbygget rom midt i overlyssalen. Hva det var som fikk deg til å begynne med video? Kunne du tenke deg å jobbe mer med bevegelige bilder?

Jeg jobbet mye med video mot slutten av utdannelsen min og i tiden rett etterpå, særlig faktisk nå som jeg tenker på det, bevegelige bilder i kombinasjon med musikk, hvilket er akkurat det som vises nå på Kunstnernes Hus. Så vet jeg ikke helt hva som skjedde, det virket kanskje for stort for meg, som et helt nytt landskap å tre inn i mens jeg var for opptatt med å prøve å finne ut av fotografi, samtidig som jeg faktisk helt siden jeg hadde min første separatutstilling ved Fotogalleriet i 2007 kan huske at jeg har gått med tanken om å jobbe med videoer som kanskje umiddelbart ser mer ut som fotografier. Og her er jeg da.

Det som vises nå er mer et resultat av en nødvendighet enn at jeg bestemte meg for å jobbe med video, om du skjønner. Jeg kjente sangeren, Hedvig, en kommende stjerne, og hadde mange ulike tanker om arbeider jeg hadde lyst til å gjøre med henne, men så sammenfalt det ønsket med en del ting, bl.a. mitt forhold til komponisten J.S. Bach, fotografiet jeg har laget av faren hennes som også er å se i utstillingen, og dette rommet som huser arbeidet. Slike prosesser er jo ofte ikke rett frem, i alle fall ikke i mitt tilfelle, ofte går jeg liksom og venter på at det skal åpne seg et rom hvor det blir tydelig for meg hva som må til, og i dette tilfellet ble det slik, selv om tanken da jeg gikk inn i det faktisk var å lage et videoarbeid som var et veldig tydelig nikk til sosiale medier og hvordan unge mennesker i dag bruker det som en måte å forholde seg til hverandre og tradisjon på. Nå ble det jo ikke helt slik og det er jeg glad for, for det er mer åpent tenker jeg …

Fra utstillingen «I Remind Me Of You» av Morten Andenæs på Kunstnernes Hus.

I tillegg til utstillingen på Kunstnernes Hus har du nylig debutert med den skjønnlitterære romanen Du, jeg og Erik, som allerede har rukket å vinne gull for sitt design under Visueltprisen 2019. Kan du si noe kort om hva boken handler om og om samspillet mellom tekst og bilder i ditt kunstnerskap?

Helt kort fortalt er Du, jeg, og Erik en bok om behovet for å bli sett, de destruktive kreftene som settes i sving når dette behovet ikke blir møtt, og historiene vi forteller oss selv for ikke å miste fotfestet. Jeg hadde lenge skrevet, særlig om fotografiet og eget arbeide innen jeg begynte å skrive noe mer skjønnlitterært, eller essayistisk. I tillegg er denne boken skrevet på norsk i motsetning til disse tidligere tingene som ofte har vært på engelsk, og det har vært en stor befrielse.

Noe av det jeg lenge slet med var en følelse av at jeg påla mine fotografiske arbeider et ansvar som de kanskje ikke tålte eller kunne leve opp til, at jeg krevde av dem at de “sa” noe om sin egen tematikk heller enn “viste” det, for fotografier, i alle fall de jeg ofte lager og er interessert i, de “gjør” noe, de minner oss om noe vi kanskje ikke kan sette fingeren på apropos tittelen på Kunstnernes Hus utstillingen, og fotografier er ofte stumme og viser til en nærmest eksplosiv stillhet, en uro og en murring under overflaten. Slik sett er de ekspressive på sitt vis, men ikke slik språket kan være. Når vi snakker eller skriver og leser, kommer noe til uttrykk, jeg har brukt eksempelet på at språket nærmest blir raljerende og spyttende til tider i det jeg har skrevet, og gjennom det får man kanskje ut noe av det passiv-aggressive som ligger i bildene.

I det ligger det en form for frihet som fotografiet ikke er god på – fotografiet kan ikke være ekspressive slik abstrakt-ekspresjonistisk maleri f.eks. kan og dermed er fotografiet et godt speil på en tendens jeg kjenner godt, der ting skyves under teppet og blir liggende som tikkende bomber, og så er kanskje teksten på sett og vis bomben som går av?

Fra utstillingen «I Remind Me Of You» av Morten Andenæs på Kunstnernes Hus.

UTSTILLINGEN «I REMIND ME OF YOU» AV MORTEN ANDENÆS VISES PÅ KUNSTNERNES HUS HELE SOMMEREN TIL OG MED 04. AUGUST, MED GRATIS OMVISNING HVER SØNDAG KLOKKEN 14:00. MORTEN ANDENÆS HAR VÆRT VEILEDER  FOR ÅRETS AVGANGSSTUDENTER PÅ OSLO FOTOKUNSTSKOLE. 

Ønsker du å studere fotografi eller vil du studere videokunst og film? Les mer om Oslo Fotokunstskole og søk skoleplass for heltids- og deltidsstudium (kveld). Skolen tilbyr undervisning i de to linjene «fotografi» og «film og video». Skolen tilbyr også fotokurs. Oslo Fotokunstskole er en fotoskole i Oslo for deg som ønsker å utforske dine kreative evner i et engasjerende og dynamisk miljø. Skolen ble etablert i 1989 og holder til i velutstyrte lokaler ved Alexander Kiellands Plass. Les mer om hvordan du kan starte din fotoutdanning eller filmutdanningpå oslofotokunstskole.no.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s